Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Drammensaken 1 LR

Lov og rett > Dommer

LB-2005-85252
________________________________________
INSTANS:
Borgarting lagmannsrett - Dom.
DATO: 2005-09-30
PUBLISERT: LB-2005-85252
STIKKORD: Tvangsekteskap. Vold. Trusler. Straffeloven § 222 annet ledd 1. straffalternativ. Straffeloven § 227, 2. straffalternativ, jf § 232, 3. punktum, § 228, § 128.
SAMMENDRAG: Far og bror var i tingretten dømt for å ha tvunget datter/søster til å inngå ekteskap. Faren også dømt for trusler og vold mot fornærmede. Broren dømt for trusler mot ansatt i barnevernet. Fornærmede endret sin forklaring i forkant av lagmannsrettsbehandling. På bakgrunn av dette reiste forsvarerne påstand om utsettelse av ankeforhandlingen, opphevelse av tingrettens dom på grunn av saksbehandlingsfeil alternativt at forholdet skulle subsumeres som en forsøkshandling, jfr. strpl. § 342 annet ledd nr. 1. Lagmannsretten tok ikke påstandene til følge. Lagmannsretten fastsatte straffen for faren til fengsel i 1 år og 9 måneder og for broren i 1 år og 5 måneder. (Sammendrag ved Lovdata)
SAKSGANG: Drammen tingrett TDRAM-2005-55127 - Borgarting lagmannsrett LB-2005-85252. Anket til Høyesterett, se dom HR-2006-258-A .
PARTER: Oslo Statsadvokatembeter (Statsadvokat Terje Nybøe) mot A (Advokat Nadia Christina Hall), B (Advokat Thomas Randby).
FORFATTER: Lagdommer Peter L. Bernhardt. Lagdommer Anne-Mette Dyrnes. Tilkalt dommer Terje Reinholt Johansen.
________________________________________
Tiltalte A, er født *.*.1960. Han kom til Norge som asylsøker i 1998 og bor i --gate 6, 0000 X.
Tiltalte B, er født *.*.1984. Han er sønn av A og kom til Norge i 2001 og bor i --gaten 33, 0000 X.
De er begge irakiske statsborgere, men har bosettingstillatelse i Norge. Begge sitter i varetekt.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 3. mai 2005, ble de satt under tiltale ved Drammen tingrett for overtredelse av:

I. Straffeloven § 222, annet ledd, første straffalternativ
for ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettstridig adferd eller ved å truet med slik adferd å ha tvunget noen til å inngå ekteskap.

Grunnlag er følgende forhold:
Gjelder nr. 1 A og nr. 2 B:
I tidsrommet 8. oktober 2003 - juli 2004 sa de gjentatte ganger til C at hun ville bli drept dersom hun nektet å gifte seg, med den følge at hun giftet seg med D i Irak primo august 2004.

II. Straffeloven § 227, annet straffalternativ, jf § 232, 3. punktum
for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.

Grunnlag er følgende forhold:
Gjelder nr. 2 B:
a) I oktober 2003 i --gaten i X holdt han en kjøkkenkniv i hånden samtidig som han uttalte til sin stesøster C: " hvis ikke du kutter forholdet til E dreper jeg deg ", eller lignende.
Gjelder nr. 1 A:
b) I tidsrommet 16. oktober 2004 - 31. januar 2005 i ** gate 6 i X, etter at hans datter C uttalte at hun ville skilles fra D, sa han gjentatte ganger at dersom hun skilte seg skulle han sende henne tilbake til Irak og drepe henne, eller lignende.

III. Straffeloven § 228
for å ha øvet vold mot en annens person.

Grunnlag er følgende forhold:
Gjelder nr 1 A:
I perioden som nevnt i post IIb slo han sin datter C flere ganger, blant annet en gang hardt i magen slik at hun begynte å blø fra underlivet.

IV. Straffeloven § 227, første straffalternativ
for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag er følgende forhold:
Gjelder nr. 1 A:
a) Mandag 31. januar 2005 ca kl. 1430 i ** gate 6 i X i forbindelse med forkynnelse av omplasseringsvedtak av C, uttalte han til politibetjent F, politibetjent G, politistudent H, saksbehandler I og tolk J: " du og du og du og du er vitner på at nå må jeg drepe min datter for å gjenopprette æren i familien. Æren i familien er ødelagt. Nå kan barnevernet ta alle barna fra meg " eller lignende, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt for C.
Gjelder nr. 2 B:
b) Mandag 31. januar 2005 ca kl 1430 i ** gate 6 i X uttalte han gjentatte ganger til saksbehandler I " --, jeg skal ta deg og knulle deg i ræva, treffer jeg deg på et diskotek skal jeg ta deg å knulle deg i ræva, -- " eller lignende.

V. Straffeloven § 128
for ved trusler eller ved ytelse av eller tilsagn om fordeler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til urettmessig å foreta eller unnlate en tjenestehandling.

Grunnlag er følgende forhold:
Gjelder nr. 1 A:
Til tid og på sted som nevnt i post IV a) opptrådte han som der nærmere beskrevet, alt for å hindre omplasseringsvedtaket.

Drammen tingrett avsa den 19. mai 2005 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*.1960, frifinnes for tiltalens post V.

2. A, født *.*.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven § 222 annet ledd første straffalternativ, straffeloven § 227 annet straffalternativ jfr § 232 tredje punktum, straffeloven § 228 og straffeloven § 227 første straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 10 - ti - måneder. Til fradrag i straffen kommer 108 - etthundreogåtte - dager for utholdt varetekt beregnet frem til og med 19.05.05.

3. B, født *.*.1984, dømmes for overtredelse av straffeloven § 222 annet ledd første straffalternativ og straffeloven § 227 første straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 8 - åtte - måneder. Til fradrag i straffen kommer 108 - etthundreogåtte - dager for utholdt varetekt beregnet frem til og med 19.05.05.

4. A, født *.*.1960, og B, født *.*.1984, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse in solidum å betalte oppreisning til C med kr 20.000 - tjuetusen -.

5. Saksomkostninger idømmes ikke.

Om det nærmere saksforhold vises det til tingrettens dom.

Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen i forhold til begge de siktede.

De tiltalte har inngitt aksessorisk motanke hva gjelder lovanvendelsen under post I i tiltalebeslutningen, men har ikke anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

Ved lagmannsrettens beslutning 24. juni 2005, ble anken fra påtalemyndigheten henvist til ankeforhandling etter straffeprosessloven § 325, jf. § 321 annet ledd.

Ved brev 22. september 2005 begjærte forsvarerne, advokat Nadia Christina Hall og advokat Thomas Randby saken utsatt på grunn av behov for ytterligere etterforskning. Påtalemyndigheten motsatte seg begjæringen i telefaks 22. september 2005. Begjæringen ble avslått ved lagmannsrettens beslutning samme dag.

Ankeforhandling ble holdt i Borgarting lagmannsrett, 23. og 26. september 2005. De tiltalte møtte med sine forsvarere og avga forklaring. Fornærmede C møtte med bistandsadvokat. Det ble avhørt 4 vitner, herunder fornærmede og ett sakkyndig vitne.

Aktor la ned slik påstand:
I Drammen tingretts dom av 19. mai 2005 gjøres følgende endringer:
I domsslutningen pkt. 1 og 2 gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen kommer 238 - tohundreogtrettiåtte - dager for utholdt varetekt.
Domsslutningen pkt. 4 utgår.

Forsvarerne, advokat Nadia Christina Hall og advokat Thomas Randby la ned slik felles påstand:
Prinsipalt: Saken utsettes, jfr. strpl. § 294.
Subsidiært: Tingrettens dom oppheves, jfr. strpl. § 342 annet ledd nr. 3.
Atter subsidiært: Post I subsumeres som en forsøkshandling, jfr. strpl. § 342 annet ledd nr. 1.
Ytterst subsidiært: De tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsrettens bemerkninger:
Saken gjelder straffutmåling for blant annet tvangsekteskap, jf. straffeloven § 222 annet ledd.
Lagmannsretten tar først standpunkt til de tre prosessuelle spørsmål som reises i forsvarernes påstand, nemlig om utsettelse av ankeforhandlingen og prøving av saksbehandlingen og anvendelsen av straffeloven utenfor anken.

Utsettelse
Det anførte grunnlag for kravet om utsettelse er straffeprosessloven § 294 som bestemmer at retten på embets vegne skal våke over at saken blir fullstendig opplyst, og i dette øyemed blant annet kan beslutte å utsette forhandlingene. Det er anført at saken står i en annen stilling enn for tingretten etter at fornærmede C (heretter omtalt som C) avga endret politiforklaring 16. september 2005, en forklaring som hun opprettholdt i lagmannsretten. Det bør gjennomføres ytterligere etterforskning, blant annet avhør av vitnene K (prosjektansvarlig på Arbeidsinstituttet) og L (Cs venninne) for å høre deres syn på troverdigheten av den nye forklaringen. Politiførstebetjent Nina Karstensen Bjørlo ble tillatt ført som vitne i lagmannsretten uten at de tiltalte på forhånd var kjent med hva hun skulle forklare seg om. Hun hadde ikke skrevet politirapport og forsvarerne fikk ikke anledning til å føre motbevis.

Påtalemyndigheten har anført at saken er tilstrekkelig opplyst og motsatt seg at saken utsettes.

Lagmannsrettens syn på kravet om utsettelse
Begge de påberopte vitner forklarte seg for tingretten. K notat opptatt etter samtalen med C 29. oktober 2004 ble tillatt opplest, jf. rettsboken. Det er ikke behov for ytterligere etterforskning. Lagmannsretten kan ikke se at fornærmedes endrede forklaring medfører at disse vitnene kan ha noe mer eller noe nytt å tilføre saken. Lagmannsretten er i stand til å vurdere troverdigheten av Cs endrede forklaring uten at disse vitnene høres igjen. Bevisene nektes ført med henvisning til straffeprosessloven § 292 annet ledd første punktum.

Når det gjelder politiførstebetjent Nina Karstensen Bjørlo, bemerkes at hennes forklaring for lagmannsretten i det vesentlige dreide seg om situasjonen etter tingrettens dom; hvor fornærmede hadde oppholdt seg, rømmingen fra fosterhjemmet i Stockholm, utilstrekkeligheten i hjelpeapparatets tilbud, kontakten med mor, mv. Forklaringen ble ikke bestridt. Det er ikke konkretisert hvilke etterforskningsskritt eller motbevis forklaringen skulle kunne foranledige. Saken er tilstrekkelig opplyst, jf. straffeprosessloven § 294. Påstanden om utsettelse tas ikke til følge.

Opphevelse av tingrettens dom på grunn av saksbehandlingsfeil
Det anførte grunnlag for det subsidiære kravet er straffeprosessloven § 342 annet ledd nr. 3, hvoretter retten utenfor anken kan oppheve dommen på grunn av saksbehandlingsfeil som antas å kunne ha innvirket på dommens innhold til skade for siktede. Feilen som påberopes er at D ikke ble avhørt i tingretten. Verken tingretten, påtalemyndigheten eller forsvarer kan bebreides for dette. I lys av den nye forklaringen fra fornærmede er det likevel klart at det var en saksbehandlingsfeil som bør medføre opphevelse.

Påtalemyndigheten har bestridt at det er grunnlag for opphevelse av dommen på grunn av saksbehandlingsfeil som antas å kunne ha innvirket på dommens innhold til skade for siktede.

Lagmannsrettens syn på kravet om opphevelse av tingrettens dom
Forsvarerne frafalt D som vitne i tingretten. I stedet ble det tillatt opplest et brev fra advokat Hall til aktor vedrørende en telefonsamtale hun hadde hatt med D. Dette fremgår av rettsboken. Tingretten anså at saken var tilstrekkelig opplyst uten hans forklaring. Lagmannsretten kan ikke se at fornærmedes nye forklaring endrer dette. Selv om det kunne være ønskelig å høre D forklaring - noe tingretten også mente, jf. rettsboken - er det uansett ikke en saksbehandlingsfeil at så ikke skjedde. D forklaring var ikke nødvendig for å avgjøre om C ble tvunget av sin far og bror til å inngå ekteskap. Påstanden om opphevelse tas ikke til følge.
Foranlediget av forsvarernes krav om opphevelse på grunn av at det etter deres syn er skapt usikkerhet om skyldspørsmålet er riktig avgjort i tingretten, vil lagmannsretten legge til at den ikke ser at det er hjemmel for opphevelse på et slikt grunnlag. De to avgjørelsene som det er vist til, Rt-1999-787 og Rt-2005-321 , endrer ikke dette. Lagmannsretten finner likevel å ville gi en vurdering av fornærmedes forklaringer:
C har avgitt til sammen fem forklaringer under straffesaken:
31. januar 2005: Politiforklaring
15. februar 2005: Rettslig avhør
15. april 2005: Politiforklaring
11. mai 2005: Forklaring for tingretten
16. september 2005: Politiforklaring

Hun har dessuten forklart seg for lagmannsretten. C har endret sin forklaring i den siste politiforklaringen, en forklaring som ble fastholdt i lagmannsretten. Hun hevder at hun ikke ble tvunget til å gifte seg, at hun bare er forlovet og at dette skjedde frivillig, at hun ikke er blitt utsatt for trusler fra sin far og/eller bror og at hun ikke har blitt utsatt for vold. Dette skal i det vesentlige også være i samsvar med det hun fortalte til K i samtalen 29. oktober 2004.

Lagmannsretten legger til grunn at Cs forklaring for tingretten var riktig. Den var i samsvar med de tidligere forklaringer. Hennes nye forklaring må forstås i lys av den meget vanskelige situasjonen hun har vært i helt fra straffeforfølgningen ble innledet og barnevernet overtok omsorgen for henne i januar 2005. Hun ble plassert i et beredskapshjem på hemmelig adresse frem til 19. mai 2005. Hun måtte flytte derfra på grunn av trusler mot familien hun bodde hos. Deretter var hun i mangel av annet tilbud i en institusjon i Sverige sammen med ungdom med rusproblemer mv. Hun ble plassert i fosterhjem i Stockholm i begynnelsen av juli 2005. Hun rømte fra fosterhjemmet 11. juli 2005 og dro hjem til moren hvor hun har bodd siden.

Hun savnet moren og småsøsknene. Hun fikk ikke ha besøk av moren eller ukontrollert telefonkontakt med henne. Hun ble nærmest holdt innesperret og mistet også kontakt med venner og skole. Hun fikk samvittighetskvaler da hun ble klar over at faren og halvbroren ble varetektsfengslet. Det legges til grunn at hun til tross for kontrolltiltak klarte å få kontakt med moren og slik ble klar over hennes sterke reaksjon på fengslingen av faren og halvbroren. Etter at hun kom hjem har hun besøkt faren og halvbroren hver uke. Det var først rett før ankeforhandlingen i lagmannsretten at hun endret forklaring. Det er grunn til å tro at C enten ble presset eller følte seg presset til å endre forklaring. Det er forståelig at hun følte behov for å skape forsoning i familien. Hun måtte endre forklaring for å oppnå dette. Lagmannsretten ser heller ikke bort fra at det sosiale hjelpeapparatets utilstrekkelighet har medvirket til at hun ikke ser seg i stand til å opprettholde sin forklaring for tingretten. Hun kan ikke forklare hvorfor hun skal ha løyet om faren og halvbrorens forhold i tidligere avhør.

Omsubsumering av forholdet omhandlet i post II i tiltalen.
Det anførte grunnlag for det atter subsidiære kravet er straffeprosessloven § 342 annet ledd nr. 1 hvoretter retten utenfor ankegrunnen kan prøve om straffelovgivningen er riktig anvendt. Det er anført at fornærmede ikke er gift, bare forlovet. Cs nye forklaring bestyrker dette. De tiltalte kan bare dømmes for forsøk på tvangsekteskap.

Lagmannsrettens syn på kravet om omsubsumering
Lagmannsretten slutter seg til vurderingene i tingrettens dom side 10 og 11. For øvrig bemerkes at C ikke har endret sin forklaring med hensyn til det som faktisk skjedde, nemlig at hun og D ble religiøst viet av en Imam og at hun mottok en gave fra D familie. Selv om ekteskapet ikke ble registrert ved en domstol, må C ha skilsmisse og returnere gaven for å bli fri, jf. det sakkyndige vitnet, professor Unni Wikans forklaring for lagmannsretten. Cs endrede syn på om dette medfører at hun har inngått ekteskap får ikke betydning for lagmannsrettens vurdering av spørsmålet om forbrytelsen er fullbyrdet. Påstanden om omsubsumering fører ikke frem.

Straffutmålingen
Begge de domfelte skal straffes for tvangsekteskap.

Tvangsekteskap er i strid med menneskerettighetene, jf. De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1996 om sivile og politiske rettigheter artikkel 23 nr. 3 hvor det heter at " intet ekteskap må inngås uten de fremtidige ektefellers frie og uforbeholdne samtykke ". Gjennom menneskerettsloven § 2 nr. 3 gjelder denne konvensjonen som norsk rett.

Tvangsekteskap er også i strid med De forente nasjoners internasjonale konvensjon 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner art. 16 hvoretter konvensjonspartene er forpliktet til å treffe tiltak for å sikre kvinner og menn den samme retten til fritt å velge ektefelle og å inngå ekteskap bare når det skjer på fritt grunnlag og med fullt samtykke. Konvensjonen ble ratifisert av Norge 21. mai 1981.

Straffebestemmelsen mot tvangsekteskap i straffeloven § 222 annet ledd er ny og er ikke benyttet i rettspraksis. Tvangsekteskap er en alvorlig forbrytelse med en strafferamme på 6 års fengsel. Tvangsekteskap kan utgjøre et livslangt overgrep, særlig i deler av verden hvor kvinner ikke har rett til å kreve skilsmisse, hvilket i følge professor Unni Wikan gjelder for Nord Irak som denne saken er knyttet til. At tvangsekteskap er underlagt ubetinget offentlig påtale understreker også alvoret i straffebudet, jf. Ot.prp.nr.51 (2002-2003) s. 31 .

Allmennpreventive hensyn står sterkt i slike saker, jf. Inst.o.nr.106 (2002-2003) s. 3. Tvangsekteskap er et økende problem i det internasjonale samfunn. Familier og andre som tilhører en etnisk gruppe som for ærens skyld rettsstridig tvinger kvinner og menn til ekteskap må få et klart signal om at dette ikke aksepteres etter norsk rett. Hensynet til vern av sentrale menneskerettigheter tilsier også at det bør reageres strengt. I samme retning trekker at mørketallene antas å være store. Personer som utsettes for tvangsekteskap ønsker å unnslippe ekteskapet, ikke nødvendigvis å straffe familiemedlemmer som utsetter dem for tvangen, jf. professor Unni Wikans forklaring. Den personlige belastningen ved å bringe saker til myndighetene kan også være store, noe vår sak illustrerer. Oppdagelsesrisikoen er således liten. Det kan fremstå som usikkert om, og eventuelt i hvilken grad oppdagelsesrisikoen påvirkes av straffenivået. Med den vekt forarbeidene legger på de allmennpreventive hensyn, finner lagmannsretten uansett at det bør reageres strengt i de tilfellene der tvangsekteskap bringes for domstolene.

I skjerpende retning legges det vekt på at fornærmede var mindreårig og at hun ble tvunget til å inngå ekteskap ved grov rettsstridig adferd, nemlig trusler om å drepe henne. Det er fremholdt at C hadde en viss valgfrihet og at dette fører til at saken ikke ligger i kjerneområdet av straffebestemmelsen. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Hun kunne velge å ikke gifte seg med sin fetter, men det var klart at hun måtte gifte seg og det med en som onkelen bestemte, se tingrettens dom side 8. At ekteskapet ikke er seksuelt fullbyrdet, tillegges liten betydning. Det samme gjelder det forhold at hun nå erklærer at hun vil fortsette ekteskapet.

Lagmannsretten finner grunn til å peke på et parallelt tilfelle som ble avgjort ved Oslo tingretts dom 21. juni 2005. Her ble en 47 år gammel mann dømt til straff av fengsel i ett år for overtredelse av straffeloven § 227 annet straffalternativ, jf. første straffalternativ for gjentatte ganger å ha truet sin datter med at han skulle drepe henne hvis hun ikke giftet seg med sin fetter mv. Ekteskap ble ikke inngått i denne saken. Dommen er rettskraftig.

Faren, A skal i tillegg til tvangsekteskap også straffes for trusler, herunder grove trusler mot C under særdeles skjerpende omstendigheter, og legemsfornærmelser mot henne. Halvbroren, B skal i tillegg til tvangsekteskap straffes for trusler mot C og I. Begge er tidligere ustraffet. Farens forhold er mest alvorlig. For så vidt gjelder anvendelsen av straffeloven § 59 annet ledd for tiltalens poster IV a og IV b, slutter lagmannsretten seg til tingrettens dom s. 15.

Lagmannsretten finner at straffen for A passende kan settes til fengsel i 1 år og 9 måneder. For B finner retten at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 4 måneder. For begge er straffeloven § 62 tatt i betraktning. Begge tilkommer et varetektsfradrag på 241 dager beregnet frem til og med 29. september 2005.

Oppreisning
Fornærmede har frafalt kravet om oppreisning.
Saksomkostninger
Saksomkostninger ilegges ikke.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
I tingrettens dom gjøres følgende endringer:
Straffen for A, født *.*.1960, settes til fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag i straffen kommer 241 - tohundreogførtien - dager for utholdt varetekt beregnet frem til og med 29. september 2005.
Straffen for B, født *.*.1984, settes til fengsel i 1 - ett - år og 5 - fem - måneder. Til fradrag kommer 241 - tohundreogførtien - dager for utholdt varetekt beregnet frem til og med 29. september 2005.
Domsslutningen pkt. 4 utgår.



Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden