Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Gulating, frifinnelse LR

Lov og rett > Dommer

INSTANS: Gulating lagmannsrett - Dom.
DATO: 2004-04-30
PUBLISERT: LG-2004-168
STIKKORD: Legemsfornærmelse, trusler og tvang. Straffeloven §227, §228 og §222. Straffeprosessloven §276. Domstolloven §15.
SAMMENDRAG: Lagmannsretten frifant far og sønn av utenlandsk opprinnelse som i tingretten var funnet skyldig i vold, trusler og tvang mot datter/søster i anledning at de ønsket hun skulle inngå ekteskap med slektning fra deres hjemland. Fornærmede møtte ikke for lagmannsretten og hennes bistandsadvokat opplyste at hun ikke ville forklare seg, heller ikke ved fjernavhør eller i bevisopptak. Hennes politiforklaringer ble ansett som det hovedsaklige bevis og ble ikke tillatt opplest.
SAKSGANG: Bergen tingrett 03-002247 MED-BBYR - Gulating lagmannsrett LG-2004-168 AST-GULA/gula_avd1 og LG-2004-12943 AST-GULA/gula_avd1. Kjennelsen LG-2004-168-2 vedr. opplesing av politiforklaring påkjært til Høyesterett og fremmet til behandling, deretter forkastet, se HR-2004-01554-A .
PARTER: Hordaland statsadvokatembeter (Politiinspektør Sidsel Isachsen) mot A (Advokat Vegard Austgulen) og B (Advokat Steinar B. Yndestad).
FORFATTER: Lagdommer Jon Atle Njøsen. Lagdommer Margareth Christophersen. Lagdommer Rolf Strøm. Meddommere: Gruppesekretær Trygve Birkeland. Seksjonsleder Kjell Bynes. Bankfunksj. Anne Lise Falch Mikkelsen.

Bergen byrett avsa 13.11.03 dom med slik domsslutning:
1. B f. *.*.83 dømmes for overtredelse av straffeloven §227, 1. str.alt., straffeloven §228 første ledd, jf. §232 og straffeloven §222 første ledd, 2.str.alt., jf. straffeloven §49, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 1 -ett- år. Varetektsfradraget er på 13 -tretten- dager.
2. A f. *.*.57 dømmes for overtredelse av straffeloven §227, 1. str.alt., straffeloven §228 første ledd, jf. §232 og straffeloven §222 første ledd, 2. str.alt., jf. straffeloven § 49, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 1 -ett- år. Varetektsfradraget er på 14 -fjorten- dager.
Saksomkostninger ilegges ikke noen av de tiltalte.
A har anket dommen til Gulating lagmannsrett, som ved beslutning av 06.02.2004 har henvist anken til hovedforhandling.
B har anket dommen til Gulating lagmannsrett, som ved beslutning av 21.04.2004 har henvist anken til hovedforhandling.
Ved beslutning av 22.04.2004 ble sakene forent til felles behandling.
Statsadvokatene i Hordaland har ved tiltalebeslutning av 11.06.2003 satt A, f. *.*.57 og B, f. *.*.1983 under tiltale ved Bergen tingrett, og har fremmet den samme tiltalebeslutning for Gulating lagmannsrett " for overtredelse av:
I Straffeloven §227, 1. straffalternativ
- for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag eller medvirkning til dette:
Lørdag 6. juli 2002 ca. kl. 1800 i ---gate 10 i Bergen, uttalte B og A til C at de skulle drepe henne, samtidig som de slo og/eller sparket henne. Handlingen ble utført av tiltalte nr. 1 og tiltalte nr 2 i felleskap og/eller ved gjensidig oppfordring i ord og/eller handling, og fremkalte alvorlig frykt hos C.
II Straffeloven §228 første ledd, jfr. §232
- for under særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en annens person. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.
Grunnlag eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som i post I, slo og/eller sparket de C i ansiktet og på kroppen. Handlingen ble utført av B og A i fellesskap og/eller ved gjensidig oppfordring i ord og/eller handling.
III Straffeloven §222, 1. ledd, 2. straffalternativ, jfr. straffeloven §232, 3. punktum, jfr. straffeloven §49
- for ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik, å ha forsøkt å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.
Grunnlag eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som i post I, forsøkte B og A å tvinge C til å gifte seg med D ved å formidle til henne at hun kunne bli slått og/eller drept dersom hun nektet.
Almene hensyn krever påtale for post I, II og III.
Almene hensyn krever påtale for post I, II og III.
Strl §62 får anvendelse.
Det tas forbehold om pådømmelse av fornærmedes erstatningskrav.
Hovedforhandling ble avholdt i Bergen tinghus 28., 29. og 30. april 2004. Foruten de tiltaltes forklaringer hørte retten 11 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
På forhandlingenes andre dag ble meddommer Berit Kristine Tirevoll oppmerksom på at hun, som sykepleier, hadde hatt å gjøre med fornærmede i en behandlingssituasjon. Lagmannsretten avsa kjennelse for at hun måtte vike sete og fortsatte forhandlingene med tre meddommere, jfr. straffeprosessloven §276 første ledd jfr. domstolloven §15 første ledd.
A er født *.*.1957 og bor i ---gate 10 i Bergen. Han er kurder og Irakisk statsborger og går for tiden på norskkurs. Han er gift og forsørger fem barn. Han mottar sosialstønad med ca. kr 12.000,- pr måned samt at han får dekket husleie og strøm. Han er tidligere ustraffet.
B er født *.*.1983 og bor i ---gate 14 i Bergen. Han er kurder og Irakisk statsborger. Han er ugift og uten forsørgerbyrde. Han mottar stønad fra Aetat med kr 220 pr. dag. Han er tidligere ustraffet.
De tiltalte erkjente ikke straffeskyld.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Tiltalen gjelder trusler, vold og tvang som de tiltalte ifølge tiltalen skal ha rettet mot fornærmede ved én anledning på bakgrunn av at hun ga uttrykk for at hun ikke ville gifte seg med den mann det var meningen hun skulle gifte seg med.
Til grunn for politiets etterforskning av saken ligger en anmeldelse/politiforklaring fra fornærmede. Fornærmede var lovlig stevnet til saken, men møtte ikke. Hennes bistandsadvokat for lagmannsretten opplyste at fornærmede ikke ville møte og at hun heller ikke var villig til å gi forklaring ved fjernavhør eller i bevisopptak. Påtalemyndigheten begjærte hennes politiforklaringer opplest, mens forsvarerne motsatte seg dette. Lagmannsretten traff kjennelse (LG-2004-168-2) hvoretter fornærmedes forklaringer ikke ble tillatt opplest. Påtalemyndigheten, som anså fornærmedes forklaring som det hovedsaklige bevis, nedla påstand om frifinnelse. Det samme gjorde forsvarerne.
De tiltalte er henholdsvis far og bror av fornærmede som er eldste datter i søskenflokk på ni. Familien er kurdere fra --- nord i Irak. De har bodd i Norge siden 1999, først på X og siden i Bergen.
Den mann som det var meningen fornærmede skulle gifte seg med, er også kurder fra Irak og er en slektning av henne. Han kom til Norge sommeren 2002 etter de forhold som er omfattet av tiltalebeslutningen. Det er uomtvistet at det mellom ham og fornærmede forelå en slags forlovelses- eller vigselsattest og at det med bakgrunn i den ble søkt om oppholdstillatelse for vedkommende på grunnlag av familiegjenforening.
Det er videre uomtvistet at fornærmede 5. august 2002 var dårlig og ble bragt til sykehus hvor hun ble innlagt. Av fremlagt journal fremgår at hun påfølgende dag ble utskrevet og ledsaget av politiet til ukjent sted. Det er fra aktor opplyst at fornærmede etter dette har fått ny identitet og bor på hemmelig adresse.
De tiltalte har for retten benektet å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalen. De har forklart at fornærmede ikke var under tvang eller press til å inngå ekteskap med slektningen. Det var hun som måtte bestemme og hennes syn ville bli respektert. De har benektet å ha brukt vold mot henne, rettet trusler mot henne eller anvendt tvang.
Lagmannsretten legger til grunn som bevist at tilstede i leiligheten på tidspunktet for de påklagede handlinger, var foruten de tiltalte og fornærmede også tiltaltes kone, søsken av fornærmede, samt konens søster og mann som var fornærmedes tante og onkel. Samtlige av de tilstedeværende som har gitt forklaring for lagmannsretten, har benektet at de har observert noe straffbart. De har forklart at da fornærmedes onkel og tante dro fra leiligheten, ble fornærmede med disse og overnattet hos dem. Fornærmede ble hos dem ca. en uke da hun skulle hjelpe dem i forbindelse med flytting. Onkelen har forklart at han dagen etter at fornærmede ble med til leiligheten, observerte et mindre merke under det ene øyet hennes.
Lagmannsretten har også hørt forklaring fra et par av fornærmedes venninner og to ansatte ved skolen hun gikk på i Bergen. Flere av disse vitnene har gitt uttrykk for at fornærmede følte et sterkt press for å gifte seg med slektningen fra Irak og at hun ikke ønsket det. Det Helen Hagos forklarte at fornærmede omtrent på den tid som tiltalebeslutningen gjelder, hadde et blåmerke under ene øyet som fornærmede sa hun hadde fått etter et fall. De andre har gitt uttrykk for at fornærmede har forklart at hun var blitt utsatt for trusler og vold fra faren og særlig fra broren B.
Det er lagmannsrettens syn at de tiltaltes forklaringer inneholder motsigelser og heller ikke gir godt samsvar med forklaringene fra øvrige vitner. Heller ikke de øvrige som var tilstede i leiligheten på tiden for de påklagede forhold synes å ha forklart seg uforbeholdent. Forklaringene er påfallende mangelfulle med hensyn til hva familien visste om at fornærmede ikke ønsket å gifte seg med den mann det var meningen hun skulle gifte seg med. Disse vitnene er forbausende samstemte med hensyn til hvilken frihet fornærmede skal ha hatt til å bestemmes over sitt liv og forklaringene står til dels i sterk kontrast til forklaringene til vitnene fra skolemiljøet.
Det forhold at fornærmede har forlatt sin familie og fått ny identitet, tilsier at fornærmede kan ha vært utsatt for noe som hennes familie, og de tiltalte er kjent med og ikke har opplyst for retten. Når det gjelder det bevismessige grunnlag for de forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen, står imidlertid lagmannsretten tilbake med forklaringen fra vitnene fra skolen hennes. Disse forklaringene kan være egnet til å si noe om riktigheten av fornærmedes forklaringer, som lagmannsretten ikke er kjent med. Disse vitneforklaringene er ikke tilstrekkelige til at lagmannsretten finner bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. De tiltalte blir på denne bakgrunn å frifinne.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, f. *.*.1957 frifinnes.
B f. *.*.1983 frifinnes



Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden