Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Gulating, kjennelse, tvang LR

Lov og rett > Dommer

INSTANS: Gulating lagmannsrett - Kjennelse.
DATO: 2004-00-00
PUBLISERT: LG-2004-168
STIKKORD: Begjæring om opplesing av vitnes politiforklaring. Strprl §297.
SAMMENDRAG: Kvinne avga politiforklaring om bror og fars tvang mv i forsøk på tvangsekteskap med slektning. Mennene ble frifunnet. Politiforklaringen var eneste bevis i saken. Etter lagmannsrettens syn vil det ikke være forsvarlig å bygge avgjørelse i en slik alvorlig sak som denne på politiforklaringer som ikke har vært undergitt kontradiksjon. Opplesing vil, slik lagmannsretten ser det, være i strid med EMK art 6 nr 1 og nr 3 d. Det følger av dette at opplesing ikke tillates. Kjennelsen skulle vært en beslutning. Dissens. (Sammendrag ved Lovdata).
SAKSGANG: Gulating lagmannsrett LG-2004-168-2 . Se LG-2004-168 AST-GULA/gula_avd1 og HR-2004-01554-A .

Vitnet C er fornærmet i saken. Hun er datter av tiltalte A og søster til B.
Vitnet er lovlig stevnet til onsdag 28. april 2004 kl 10.30. Hun har ikke møtt. Vitnet har pga sitt tilknytningsforhold til de tiltalte ikke forklaringsplikt.
Påtalemyndigheten har opplyst at vitnet i dag lever isolert med ny identitet på hemmelig adresse. Hun har avgitt politiforklaring hhv den 12. august 2002 og 26. september 2002. Hun har ikke inngitt påtalebegjæring. Påtalemyndigheten har forsøkt å medvirke til å få henne til å gi forklaring for retten, men hun har ikke villet det. Hun vil heller ikke medvirke til å ta et rettslig avhør av henne uten de tiltalte til stede og heller ikke til å gi forklaring til retten over telefon.
Bistandsadvokaten har opplyst at C opplever straffesaken som en stor belastning og hun lever under et veldig press. Hun motsetter seg at hennes politiforklaring blir lest opp. Hun vil ha fred og ønsker ikke at hennes far og bror blir straffet.
Påtalemyndigheten har fremsatt begjæring om at de to politiforklaringer tillates lest opp. Det erkjennes fra påtalemyndighetens side at politiforklaringene er det hovedsaklige bevis. Det må i denne saken gjøres unntak fra kravet til kontradiksjon. Det må ses hen til den foreliggende tiltale og den kultur/ det miljø som fornærmede er en del av. Hun befinner seg i en kultur der hun ikke står fritt til å velge ektemann. Hun er samlet sett i en slik pressituasjon at det må være grunnlag for å fravike kravet til kontradiksjon. Det vise til Rt-1994-469 .
Forsvarerne motsetter seg opplesing. Vitnet er det hovedsaklige bevis. De tiltalte har krav på en rettferdig rettergang. En opplesing vil være i strid med EMK art 6. Det er ikke noe i denne saken som tilsier at fornærmede har vært presset til ikke å avgi forklaring. De tiltalte har ikke vært i kontakt med fornærmede etter at hun flyttet i august 2002. Familiens kontakt med henne skjer ved at fornærmede selv kontakter sin mor eller tante pr telefon. Motivet hennes for å nekte å forklare seg kan være forskjellige og behøver ikke knytte seg til noe press.

Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall, mindretallet består av lagdommer Christophersen.
Flertallet finner slik denne saken ligger an at muntlig avhør av vitnet ikke er mulig. Vitnet har ikke møtt, og spørsmålet om opplesing reguleres etter strprl §297.
Det er på det rene at opplesing av de to politiforklaringer vil være det hovedsaklige bevis som en eventuell domfellelse vil måtte bygge på.
Som påpekt i Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1994-469 vil en tillatelse til opplesing bero på om de tiltalte etter en helhetsvurdering dermed vil få en fair trial, jfr EMK art 6 nr 1 og nr 3 d.
I denne saken er fornærmede gitt mulighet til å avgi forklaring ved bevisopptak uten at de tiltalte er til stede og også mulighet til å gi forklaring til retten pr telefon.
Hun har ikke villet medvirke til dette.
Det foreligger ingen andre forklaringer enn hennes politiforklaringer. De tiltaltes forsvarere har således ikke på noe trinn i prosessen blitt gitt anledning til å stille fornærmede spørsmål. Dette er i utgangspunktet i strid med EMK art 6 nr 1 og nr 3 d, jfr også kjennelse inntatt i Rt-2003-1098. Det følger av kjennelse inntatt i Rt-1994-469 at det kan gjøres unntak fra kravet til kontradiksjon uten at det kommer i strid med EMK art 6 nr 1 og nr 3 d. Det gjelder slik lagmannsrettens flertall forstår kjennelsen, i de tilfeller hvor den tiltalte selv bevirker til at vitnet ikke møter eller ikke vil gi forklaring selv om det møter. Dvs i de tilfeller det er tiltalte å bebreide at forklaring for retten ikke oppnås.
I denne saken har lagmannsretten ikke holdepunkter for at de tiltalte etter 12. august 2002 har truet eller presset vitnet. De tiltalte har etter at vitnet i august 2002 flyttet, ikke hatt kontakt med vitnet, og eventuell telefonkontakt med vitnets mor eller tante har skjedd på vitnets premisser.
De tiltalte kan da vanskelig bebreides at vitnet vegrer seg fra å gi forklaring slik at kontradiksjon ikke oppnås.
Lagmannsretten viker tilbake fra å utlede av tiltalen alene og de tiltaltes kulturelle bakgrunn at det i seg selv er tilstrekkelig til å fravike kravet til kontradiksjon.
Det kan heller ikke på generelt grunnlag trekkes den konklusjon at det i denne type saker, må være adgang til å fravike kravet til kontradiksjon. De tiltalte har krav på de samme rettssikkerhetsgarantier som enhver annen borger.
Etter lagmannsrettens syn vil det ikke være forsvarlig å bygge avgjørelse i en slik alvorlig sak som denne på politiforklaringer som ikke har vært undergitt kontradiksjon.
Opplesing vil slik lagmannsretten ser det være i strid med EMK art 6 nr 1 og nr 3 d.
Det følger av dette at opplesing ikke tillates.
Mindretallet, lagdommer Christophersen, er kommet til at EMK art 6 nr 1 og nr 3 d ikke er til hinder for opplesing av fornærmedes politiforklaringer.
Mindretallet slutter seg til tingrettens begrunnelse som det vises til.
Kjennelsen er avsagt under slik dissens som framgår ovenfor.
Slutning:
Påtalemyndighetens begjæring om å få lest opp fornærmedes politiforklaringer tas ikke til følge.



Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden