Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Gulating lagmannsrett, kjennelse varetekt 2011

Lov og rett > Dommer

Gulating lagmannsrett – Kjennelse

Varetektsfengsling. Straffeprosessloven § 171.
Flere rumenske sigøynere var tiltalt for menneskehandel, tyveri, seksuelle overgrep, voldtekt, tvangsekteskap mv. Lagmannsretten fant at det var tilstrekkelig grunn til å holde de siktede fortsatt fengslet, jfr strpl § 171 nr 1. Det var stor risiko for at de tiltalte ville forlate landet og unndra seg straffeforfølging. Det forelå skjellig grunn til mistanke. Lagmannsretten kunne ikke se at videre fengsling fremsto som uforholdsmessig overfor noen av de siktede eller at deres rett til hovedforhandling innen rimelig tid ville bli krenket. (Sammendrag ved Lovdata.)
Avsagt: 07.07.2011 i sak LG-2011-103778 - LG-2011-104876
Saksgang: Bergen tingrett TBERG–2011–103770 – Gulating lagmannsrett LG–2011–103778 og LG–2011–104876 (11– 103778SAK-GULA/AVD2 og 11–104876SAK-GULA/AVD2). Anke til Høyesterett forkastet, HR–2011–1453–U.
Parter: Hordaland Politidistrikt (politiadvokat Rudolf Christoffersen) A (advokat Arild Dyngeland), B (advokat Ole-Petter Grythe Hoff), C (advokat Sigurd Klomsæt), D (advokat Stein Erik Ottesen) og E (advokat Carl-Christian Grythe Hoff).
Dommere: Lagmann Jan Erik Erstad. Lagmann Martin Tenold. Lagdommer Guri Elisabeth Molven.
Saken gjelder anke over Bergen tingretts kjennelser av 25.7.2011 og 27.6.2011 vedrørende krav om fortatt varetektsfengsling av følgende personer:
B, f *.*.1971.
A, f *.*.1970.
D, f *.*.1965.
E, f *.*.1974.
C, f *.*.1991.
I tillegg til de nevnte, omfatter saken også F, f *.*.1962 og G, f *.*.1985, men disse omfattes ikke av nærværende kjennelse.
I siktelsen omhandles følgende fornærmede:
H, f *.*.1993.
I, f *.*.1995.
J, f *.*.1997.
K, f *.*.1997.
De siktede har sittet varetektsfengslet siden den 15.10.2010 med unntak for siktede Raducanum som ble fengslet første gang 26.11.2010.
Ved kjennelse av 11.5.2011 besluttet Bergen tingrett å forlenge fengslingen av bl a de siktede C, A, E, D og B fram til den 8.6.2011. De siktede anket avgjørelsen til Gulating lagmannsrett.
Ved kjennelse av 18.5.2011 forkastet lagmannsretten ankene fra de siktede C, A og E. Ved kjennelse av 31.5.2011 forkastet lagmannsretten anke fra siktede B.
Ved Bergen tingretts kjennelse av 8.6.2011 forlenget Bergen tingrett fengslingen av bl a de siktede som saken nå gjelder fram til den 6.7.2011.
De siktede E og A, anket kjennelsen til Gulating lagmannsrett som ved kjennelse av 16.6.2011, opphevet tingrettens avgjørelse for de to siktedes vedkommende.
Ved kjennelser datert 22.6.2011, opphevet Gulating lagmannsrett tingrettens kjennelse også for de siktede B og Ds vedkommende.
Fengslingsspørsmålet ble deretter behandlet av Bergen tingrett pånytt for de siktede E og A. Ved kjennelse av 18.6.2011 besluttet tingretten å løslate disse siktede. Ved kjennelser av samme dag, ble tingrettens kjennelse av 18.6.2011 også opphevet. Ved kjennelse av 24.6.2011 ble tingrettens kjennelse av 8.6.2011 opphevet også for siktede Cs vedkommende.
Bergen politidistrikt utarbeidet deretter den 24.6.2011 en ny siktelse i forhold til samtlige de siktede og fremsatte henholdsvis 24.6. og 25.6.2011, begjæring til tingretten om fortsatt fengsling for nye 4 uker av de siktede som saken her gjelder.
Siktelsen har slik ordlyd:
sikter herved
1. C, f. *.*.1991
Caineni Mari
2. A, f. *.*.1970
Caineni Mari. Valcea, Romania
3. B, f. *.*.1971
Caineni Mari
4. E, f. *.*.1974
Caineni Mari
5. F, f. *.*.1962
Valcea, Romania
6. G, f. *.*.1985
Valcea, Romania
7. D, f. *.*.1965
for overtredelse av:
Nr. 1 Straffeloven § 224 fjerde ledd, jf første ledd bokstav b og annet ledd bokstav ac jfr tredje ledd jf § 12 nr. 4
for ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd å ha utnyttet en person til tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål eller å ha lagt forholdene til rette for slik utnyttelse ved å anskaffe, transportere eller motta personen eller på annen måte medvirket til utnyttelsen eller forledelsen. Handlingen ansees som grov menneskehandel idet det særlig er lagt vekt på at den som ble utsatt for handlingen var under 18 år.
Grunnlag:
Gjelder nr. 1 C, nr. 2 A, nr. 3 B og nr. 4 E.
I perioden fra ca 1.10.2009 – 1.12.2009 har C, E, A og B ved utnyttelse av H, født *.*.1993 sin sårbare situasjon forledet henne til å reise fra landsbyen Caineni Mari i Romania til byer i Sverige for å selge falske gullvarer og/eller tigge. E, C, A og B betalte og besørget transport tur/retur Romania – Sverige, besørget overnatting i bilen og/eller i telt. De gav henne falske gullringer/smykker som hun lurte folk til å kjøpe. Fortjenesten av det hun solgte og/eller tigget til seg måtte hun gi fra seg til A og B. H var i en sårbar situasjon grunnet sin lave alder, analfabetisme, mangelfulle skolegang, uten omsorgspersoner, penger til mat, returbillett og hadde ikke noe sted å bo og hadde ikke kunnskap om det svenske hjelpeapparatet.
Gjelder nr. 1 C, nr. 2 A, nr. 3 B og nr. 4 E.
I perioden fra ca sommeren 2010 – 13 oktober 2010 har C, E, A og B ved utnyttelse av I, født *.*.1995 sin sårbare situasjon forledet henne til å reise fra landsbyen Caineni Mari i Romnaia og til byer i Sverige og Norge for å begå tyverier i butikker, selge falske gullvarer og tigge penger, herunder blant annet i Bergen og Stavanger. C, E, A og B betalte og besørget transport fra Romania til Norge, besørget overnatting i bilen, i telt og på offentlige toaletter. De utstyrte henne med spesialsydde skjørt med lommer som hun benyttet i forbindelse med tyveriene, samt gav henne falske gullringer/gullsmykker som hun lurte folk til å kjøpe. Fortjenesten av det hun solgte/ tigget til seg og det hun stjal måtte hun gi fra seg til C og E. I var i en sårbar situasjon grunnet sin lave alder, analfabetisme, mangelfulle skolegang, uten omsorgspersoner, penger til mat, returbillett, sted å bo, og hun kunne ikke norsk eller hadde kunnskap om det norske hjelpeapparatet. Hun hadde også omsorgen for et lite barn, født *.*.2010. Hun ble også slått av E og C når hun ikke tjente nok penger.
Gjelder nr. 1 C, nr. 2 A, nr. 3 B og nr. 4 E.
I perioden fra ca sommeren 2010 – 13. oktober 2010 har C, E, A og B ved utnyttelse av H, født *.*.1993 sin sårbare situasjon forledet henne til å reise fra landsbyen Caineni Mari i Romania og til byer i Sverige og Norge, hvoretter hun har blitt tvunget og/eller forledet til å begå tyverier i butikker, selge falske gullvarer og tigge penger, herunder blant annet i Bergen og Stavanger. A, B, E og C betalte og besørget transport fra Romania til Norge, besørget overnatting i bilen, i telt og/eller på offentlige toalett. De utstyrte henne med spesialsydde skjørt med lommer som hun benyttet i forbindelse med tyveriene, gav henne falske gullringer/gullsmykker som hun lurte folk til å kjøpe. Fortjenesten av det hun solgte/tigget til seg og det hun stjal måtte hun gi fra seg til A og B. H var i en sårbar situasjon grunnet sin lave alder, analfabetisme, mangelfulle skolegang, uten omsorgspersoner, penger til mat, returbillett, sted å bo, og hun kunne ikke norsk eller hadde kunnskap om det norske hjelpeapparatet. Hun ble også utsatt for vold av A og B når hun ikke tjente nok penger.
Gjelder nr. 1 C, nr. 2 A, nr. 3 B og nr. 4 E.
I perioden fra ca sommeren 2010 – 24.9.2010 har C, E, A og B ved utnyttelse av J født *.*.1997 sin sårbare situasjon forledet henne til å reise fra landsbyen Caineni Mari i Romania til byer i Sverige, hvoretter hun har blitt tvunget og/eller forledet til å stjele, tigge penger og selge falske gullvarer. C, E, A og B betalte og besørget transport fra Romania til Sverige, besørget overnatting i bilen og/eller i telt. De viste henne hvorledes hun skulle stjele og utstyrte henne med spesialsydde skjørt med lommer som hun benyttet i forbindelse med tyveriene, samt gav henne falske gullringer/smykker som hun lurte folk til å kjøpe. Fortjenesten av det hun solgte/ tigget til seg og det hun stjal måtte hun gi fra seg til E og C. J var i en sårbar situasjon grunnet sin lave alder, mangelfulle skolegang, uten penger til mat, returbillett, sted å bo, og hun kunne ikke svensk eller hadde kunnskap om det svenske hjelpeapparatet. Hun reiste også med falske ID-papirer og ble under reisen i Sverige truet med at hun ville bli giftet bort på ny ved retur til Romania om hun ikke gjorde som hun fikk beskjed om. Hun ble også slått i hode, ansikt og på kroppen av C og E når hun nektet å selge falske gullvarer.
Gjelder nr. 5 F, nr. 6 G og nr. 7 D.
I perioden fra ca sommeren 2010 – 16.10.2010 har D, G og F ved utnyttelse av K, født *.*.1997 sin sårbare situasjon forledet henne til å reise fra byen Vilcea i Romania til byer i Sverige og Norge, herunder blant annet i Bergen og i Stavanger, hvoretter hun har blitt tvunget og/eller forledet til å stjele, tigge penger og/eller selge falske gullvarer. D, G og F betalte og besørget transport fra Romania til Sverige og Norge, besørget overnatting i bilen og/eller i telt. De utstyrte henne med spesialsydde skjørt med lommer som hun benyttet i forbindelse med tyveriene, samt gav henne falske gullringer/smykker som hun lurte folk til å kjøpe. Fortjenesten av det hun solgte/tigget til seg og det hun stjal måtte hun gi fra seg til D, F og G. K var i en sårbar situasjon grunnet sin lave alder, analfabetisme, mangelfulle skolegang, uten omsorgspersoner,uten penger til mat, returbillett, sted å bo, og hun kunne ikke svensk eller norsk og hadde ikke kunnskap om det svenske og norske hjelpeapparatet. Hun hadde også ved flere anledninger blitt utsatt for seksuelle overgrep av L ("L"), G og/eller A. I tillegg ble hun ved flere anledninger i Sverige slått av G og F fordi hun ikke tjente nok penger og ikke ville ha sex med L.
Gjelder nr. 1 C, nr. 4 E og nr. 6 G

I perioden fra ca våren 2008 – 1. november 2009 har C, E og G ved utnyttelse av I, født *.*.1995 sin sårbare situasjon forledet henne til å reise fra landsbyen Caineni Mari i Romania og til byer i Sverige og Norge for å begå tyverier i butikker, selge falske gullvarer og tigge penger, herunder blant annet i Bergen, Stavanger ogTrondheim. Tilsammen minst 2 reiser. C, E og G betalte og besørget transport tur/retur Romania – Norge, besørget overnatting i bilen, i telt og/eller på offentlige toalett. De utstyrte henne med spesialsydde skjørt med

lommer som hun benyttet i forbindelse med tyveriene, samt gav henne falske gullringer og falske gullsmykker som hun lurte folk til å kjøpe. Fortjenesten av det hun solgte/ tigget til seg og det hun stjal måtte hun gi fra seg til C, G og E. I var i en sårbar situasjon i Norge grunnet sin lave alder, analfabetisme, mangelfulle skolegang, uten omsorgspersoner, penger til mat, returbillett, sted å bo, og hun kunne ikke norsk, eller hadde kunnskap om det norske hjelpeapparatet. Hun reiste også med falske ID-papirer og ble flere ganger utsatt for seksuelle overgrep av C.
Nr. 2 Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf tredje ledd bokstav a jfr § 12 nr 4
for i fellesskap med andre ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Gjelder nr. 6 G.
En gang i perioden sommeren 2010 – høsten 2010 på et handikapptoalett i Uppsala i Sverige holdt G alene eller sammen med andre K, født *.*.1997 fastspent og/eller medvirket til å dra av henne bukse og truse. Deretter førte hans bror, "L" en eller flere fingre inn i hennes skjede, alt mens K både verbalt og fysisk gjorde den motstand som hun turde og var i stand til.
Nr. 3 Straffeloven § 192 første ledd bokstav c jf tredje ledd bokstav a jfr § 12 nr.4
for i fellesskap med andre ved vold eller ved truende adferd å ha fått noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å ha utført tilsvarende handlinger med seg selv.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Gjelder nr. 4 E.
En gang i 2008, i Romania i anledning giftemål med 'Fredus' og etter forutgående avtale mellom E og 'Fredus' sine foreldre ble J, født *.*.1997 holdt fast av tre menn samtidig som hennes klær ble tatt av henne. Deretter førte 'Fredus' sin penis inn i hennes skjede, alt mens J både verbalt og fysisk gjorde den motstand som hun turde og var i stand til. Som følge av samleiet fikk J kraftige blødninger og måtte få legebehandling.
Nr. 4 Straffeloven § 195 annet ledd bokstav a jfr § 12 nr. 4
for i fellesskap med andre å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Gjelder nr. 6 G.
Til tid og sted som beskrevet i post II forholdt G seg som der beskrevet. Han medvirket således til seksuell omgang med K som er under 14 år.
Nr. 5 Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år
Grunnlag:
Gjelder nr. 1 C.
Ved en eller flere anledninger i tidsrommet juni – august 2009 i Bergen og/eller andre steder i Norge hadde C seksuell omgang med I, født *.*.1995. Som følge av den seksuelle omgangen ble I gravid og fødte *.*.2010 en datter.
Nr. 6 Straffeloven § 222 annet ledd første straffalternativ jfr § 12 nr. 4
for ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettstridig adferd eller ved å truet med slik adferd å ha tvunget noen til å inngå ekteskap
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Gjelder nr. 4 E.
I 2009 i Vilcea i Romania etter forutgående utilbørlig press fra E ble J, født *.*.1997 tvunget til å gifte seg med 'Printo' som var 19 år. Som følge av giftemålet fikk E betalt tilsammen ca 7 – 9000 euro fra 'Printo' sine foreldre.
Gjelder nr. 4 E.
En gang sommeren 2010 i Vilvea i Romania etter forutgående utilnørlig press fra E ble J, født *.*.1997 tvunget til å gifte seg med 'Amigo' som var 16 år. Som følge av giftemålet fikk E betalt kr 3000 euro fra guttens foreldre.
Gjelder nr. 5 F og nr. 7 D.
Sommeren 2010 i Vilcea i Romania betalte D og F og/eller G ca 10 000 Euro til Q for at Q sin datter, K, født *.*.1997 skulle gifte seg med L. Deretter truet og/eller utsatte de henne for utilbørlig press med den følge at hun giftet seg med L høsten 2010.
Nr. 7 Straffeloven § 317 fjerde ledd jf første ledd
for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen og/eller gjennom overføring av formuesgoder eller på annen måte å ha skjult eller tilslørt hvor utbytte fra straffbare handlinger han selv har begått befinner seg, strammer fra, hvem som rådigheten over det eller utbyttets bevegelser. Heleriet anses som grovt særlig fordi det er lagt vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet heleren har hatt befatning med, størrelsen på den eventuelle fordelen heleren har mottatt eller skaffet seg eller andre og om den skyldige har drevet heleri sedvanemessig
Grunnlag:
Gjelder nr. 1 C.
I tidsrommet 30.7.2009 – 18.8.2010 i Oslo og/eller andre steder i Norge har C flere ganger mottatt kontantbeløp fra straffbare handlinger eller selv skaffet seg slikt utbytte på til sammen kr 116 252,–. Han har deretter vekslet kr 115 842,– til Euro og overført kr 410,– til M i Romania.
Gjelder nr. 6 G.
I perioden fra ca 16.7.2007 – 13.11.2009 i Bergen, Oslo, Stavanger eller andre steder i Norge har G flere ganger mottatt kontantbeløp som var utbytte fra straffbare handlinger eller selv skaffet seg slikt utbytte på tilsammen kr 425 692,–. Han har deretter vekslet kr 275 751,– til Euro og overført kr 149 941,– til F, N, O og P.
Nr. 8 Straffeloven § 317 annet ledd
for å ha konvertert eller overført formuesgoder eller på annen måte skjult eller tilslørt hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser eller rettigheter knyttet til det
Grunnlag:
Gjelder nr. 2 A.
I perioden fra ca 27.9.2008 – 31.7.2009 i Oslo, Stavanger og/eller andre steder i Norge har han flere ganger mottatt kontantbeløp fra straffbare handlinger eller selv skaffet seg slikt utbytte på til sammen kr 52 275,–. Han har deretter vekslet kr 18 195,– til Euro og overført kr 34 080,– til M, G og N i Romania.
Nr. 9 Straffeloven § 257
for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Gjelder nr. 1 C, nr. 2 A, nr. 3 B og nr. 4 E.
I perioden fra ca sommeren 2010 – høsten 2010 i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Sandnes og/eller andre steder i Norge har A, B, C, E, F og D ved flere anledninger, alene eller sammen med andre, borttatt verdigjenstander fra butikker og/eller fra personer på offentlig sted eller medvirket til dette.
Nr. 10 Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf § 5 første ledd jf annet ledd jf skiltforskriftens § 8
for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte. Skilt nr 362 'Fartsgrense' forbyr kjøring med høyere hastighet enn angitt antall km/t
Grunnlag:
Gjelder nr. 2 A.
Onsdag 13. oktober 2010 kl. 13.33 i Fløyfjellstunnelen i Bergen kjørte A personbil, med kjennemerke FDJ805 med en hastighet av 105 km/t, til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet ved skilt var 80 km/t. Nr. 11 Utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav a jf § 55 første ledd for å ha tatt arbeid mot eller uten vederlag eller drevet ervervsvirksomhet i riket uten å ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Gjelder nr. 1 C, nr. 2 A, nr. 3 B, nr. 4 E, nr. 6 G og nr. 7 D.
Høsten 2010 i Bergen, Stavanger og/eller andre steder i Norge har G, E, C, A, B og D drevet med salg av smykker og ringer, eller medvirket til dette. De hadde ikke arbeidstillatelse i Norge.
For ordens skyld bemerkes at siktelsen er inntatt fra elektronisk oversendelse til lagmannsretten og at dokumenthenvisningene i margen er påtalemyndighetens og ikke er ansett avgjørende for rettens vurdering av ankene. Lagmannsretten har benyttet romertall ( I, II osv) idet dette var benyttet på siktelsen som var fremlagt tidligere.
Bergen tingrett avsa den 25.6.2011 kjennelse med slik slutning:
A, født *.*.1970, B, født *.*.1971, E, født *.*.1974, D, født *.*.1965 og A, født *.*.1970, løslates.
At siktede A er nevnt to ganger, antas å bero på en inkurie.
Videre avsa Bergen tingrett den 27.6.2011 kjennelse med slik slutning:
C, født *.*.1991, kan holdes i varetektsfengsel inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 25.07.2011 kl 15.00 .
Påtalemyndigheten har anket løslatelsen av de siktede A, B, E og D til Gulating lagmannsrett. Bergen tingrett har på begjæring gitt anken oppsettende virkning.
Siktede C har anket tingrettens kjennelse om fortsatt fengsling til Gulating lagmannsrett.
Sakene er undergitt felles behandling hos lagmannsretten. Saksforberedende dommer har besluttet å holde muntlig forhandling. Denne ble holdt den 4.7.2011 i tinghuset, Bergen. Forsvarerne var varslet ved saksforberedende dommers skriv av 30.6.2011. Av de siktede møtte C og A. For øvrig møtte aktor og samtlige forsvarere.
I samsvar med rettens beslutning fikk aktor og forsvarerne ordet til begrunnelse av begjæringen, avgrenset til spørsmålet om skjellig grunn til mistanke, spørsmålet om innslag av tvang overfor de fornærmede i forhold til siktelsens post I og spørsmålet om forholdsmessigheten ved videre fengsling.
Påtalemyndigheten og forsvarerne har for øvrig inngitt til dels omfattende, anke/tilsvar/støtteskriv vedrørende de respektive siktede.
Påtalemyndigheten har i det vesentlige anført:
Vedrørende anke mot tingrettens kjennelse av 25.6.2011 om løslatelse av A, B, E og D:
Anken gjelder tingrettens vurdering av skjellig grunn til mistanke og av forholdsmessigheten ved fortsatt fengsling.
Det gjøres gjeldende at tingretten har stilt for høye krav til bevis for flere av postene i siktelsen. I tillegg er straffverdigheten av de forholdene tingretten fant skjellig grunn til mistanke for, vesentlig høyere enn det tingretten har lagt til grunn. Det vises til tingrettens kjennelse av 27.6.2011 vedrørende siktede C, hvor tingretten la til grunn et straffenivå på 2 års fengsel.
Tingretten har heller ikke vurdert om det er skjellig grunn til mistanke om at en eller flere av de siktede har brukt vold, trusler eller tvang mot noen av de fornærmede. Dette har betydning for straffverdigheten, særlig i forhold til siktelsens poster I d og I e.
Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at de siktede har benyttet tvang mot de fornærmede i forbindelse med forholdene under post I. Dette er lagt til grunn i flere kjennelser.
Når det gjelder spørsmålet om tvang, vises det til lagmannsrettens kjennelse av 22.6.2011.

Det gjøres gjeldende at det ut fra barnas alder, sårbare situasjon og avhengighetsforhold til de siktede, ikke kan stilles særlig høye krav til tvangselementet. Tvangselementet må videre tolkes i lys av at det for de øvrige handlinger som er beskrevet i strl § 224 første ledd,

ikke er et krav om at det foreligger bruk av vold, trusler eller utnyttelse av en sårbar situasjon når det er mindreårige barn som er utnyttet. For øvrig rammes bestemmelse både den som utnytter og den som forleder en person til tvangsarbeid/tvangstjenester.
Det vises for øvrig til Det vises for øvrig til Ot.prp.nr.62 (2002–2003), Innst.S.nr.90 (2007–2008) om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 3.5.2005 om tiltak mot menneskehandel og til direktiv fra EU parlamentet av 3.4.2001 om tiltak mot menneskehandel (kan være direktiv 2011/36/EU, Lovdatas anm.). Dokumentene understreker nødvendigheten av å gi mindreårige barn et særskilt vern mot utnyttelse, noe strl § 224 tar sikte på.
Det fremholdes at saken gjelder mindreårige barn med liten eller ingen skolegang og med mangelfulle skrive- og leseferdigheter. De har befunnet seg i et fremmed land, snakker ikke språket, hadde ikke penger og har lite eller ingen kunnskap om det norske hjelpeapparatet. De sov i de siktedes biler eller telt, og fortjenesten fra den virksomheten de ble satt til, måtte de gi fra seg til de siktede. Det er under denne synsvinkel svært lite sannsynlig at de ville protestere mot de arbeidsoppdragene de ble satt til å utføre. De voksnes autoritet og psykiske overtak vil kunne være tilstrekkelig til at barna gjør det de får beskjed om, slik at bruk av vold eller trusler ofte er unødvendig.
I foreliggende sak er det avdekket omfattende seksuelle overgrep og tvangsekteskap. Det vises til dommeravhør av de fornærmede, herunder fra Js opplysninger om at hun ble truet med å bli giftet på nytt ved retur til Romania dersom hun ikke gjorde som hun fikk beskjed om og fra Izabel, som ble gravid og fikk et barn hun ikke er i stand til å ta vare på selv.
Å stille krav om at mindreårige barn skal protestere og aktivt sette seg til motverge, har ikke vært lovgivers intensjon.
Når det gjelder spørsmålet om skjellig grunn til mistanke, vises det til fengslingsbegjæringen, dok 01.79. Tingretten fant at det foreligger skjellig grunn til mistanke i forhold til post I a, c, d og e, men ikke i forhold til post I b og f. Tingretten fant at det ikke sannsynliggjort at I var i en tvangssituasjon. Men i tingrettens kjennelse av 27.6.2011 som gjaldt C, konkluderte tingretten med at også I var i en tvangssituasjon.
Det fremholdes at de fornærmede alle har solgt falske gullvarer i flere land, herunder i Norge, dette i regi av de siktede, jfr deres egen forklaring i rettsboken av 26.11.2010, dok 14.05 samt flere underdukk under dok 16.
De siktede samvirker ved virksomheten, jfr fornærmede E dok 15.05.01 og dok 18.01.02, oversikt fra svensk politi og dok fornærmede K dok 06 03 01 og 02. Det vises også til Gulating lagmannsretts uttalelser om mistankespørsmålet i kjennelsen av 18.5.2011.
Videre vises det til at både C og G har foretatt betydelige pengeoverføringer fra Norge til Romania, jfr post VII ab, i tillegg til valutavekslinger i den perioden I har deltatt på reiser sammen med dem i Norge, jfr post I f.
Barna har overveiende sannsynlig befunnet seg i en tvangssituasjon i Norge, og det spørres hvilke muligheter de mindreårige barna har hatt til å nekte å være med på reisene og hvem de skulle kunne søke hjelp hos.
At I og H kan synes å ha avfunnet seg med sin skjebne, betyr ikke at de av den grunn frivillig har deltatt på tyveriog bedrageriraid i Norge.
Det er sannsynlighetsovervekt for at de fornærmede også har vært utsatt for vold og trusler fra en eller flere av de siktede. I den forbindelse vises det til opplysninger fra de fornærmede i underdokumenter under dok 06, og til at flere av de siktede er domfelt for voldsrelatert kriminalitet i Romania og/eller i andre land i Europa, jfr dok 18.02.02 (E, A og C).
For post III vises det til at der er mer sannsynlig at siktede lyver enn at hennes datter gjør det. Det vises til resyme av dommeravhør, dok 06.04.07 side 1, barnepsykologens rapport dok 06.04.08, dommeravhør av K, dok 06.03.05 og til avhør av H, dok 06.01.07. Det har formodningen mot seg at J skulle lyve til politiet om morens rolle i forbindelse med et alvorlig seksuelt overgrep. De seksuelle overgrepene som er avdekket i forhold til de andre fornærmede i saken, styrker også mistanken.
For post VI, fant tingretten under tvil at det ikke forelå skjellig grunn til mistanke. Tingretten har her stilt for høye krav til bevisene, særlig i forhold til post VI b og c hvor bevisene er gode. Det antas at resultater av etterforskning foretatt i Romania i uke 24 og hvor det pågår gjennomgang og oversettelse av materiale, vil klargjøre hvorvidt forholdene under post VI skal vurderes som fullbyrdede handlinger eller forsøk.
Det vises ellers til at både I og C har forklart at de giftet seg da I var 12 år gammel. H har forklart at hun giftet seg da hun var 15 år med sønnen til siktede A, som da kun var 12 eller 13 år gammel. Det vises til Cs forklaring i dok 05.05.02 om at slike giftermål er en del av deres kultur, at jentene gifter seg når de er 12–13 år gamle. Det vises også til dokumentasjon på sigøynerekteskap praktisert i Romania, dok 09.40–09.41.
For post VI a vises det til resume fra dommeravhør av J, dok 06.04.07.
For post VI b vises det til resume fra dommeravhør av J, dok 06.04.07, til avhør av H, dok 06.01.04 side 3 og dok 06.01.08 samt dommeravhør av I dok 06.02.06 side 18.
For post VI c vises det til opplysninger fra K om at hun ble solgt av sine foreldre for 10 000 Euro. Det vises til «brudebilde» og kopi av brev fra F i den sammenheng. Videre vises det til avhør av H, I, D, B og G i dok 06, 05 og 14, respektive underdokumenter. Det er ikke sannsynlig at K ville dratt på reise til Norge sammen med D og F dersom hun ikke hadde vært inngiftet i familien og pålagt å være med.
Avslutningsvis i anken redegjøres det for fremdriften i etterforskningen og fremholdes at denne skjer med tilstrekkelig hurtighet.
Det er i uke 24 gjennomført en omfattende etterforskning i Romania, bl a vitneavhør og ransaking av flere lokaliteter. Materialet er under oversettelse. Ytterligere etterforskning vil bli gjennomført i Romania i løpet av sommeren. Saken vil trolig være ferdig etterforsket i løpet av august/september 2011. Det vil trolig være mer hensiktsmessig å avhøre vitner i Romania via tv overføring under hovedforhandlingen enn å oppta bevisopptak i Romania. Det tas sikte på å anmode om forhåndsberammelse innen kort tid. Dette er litt vanskelig som følge av at flere av siktelsespostene hører under Riksadvokatens tiltalekompetanse.
Fortsatt fengsling av de siktede er ikke uforholdsmessig. Saken er alvorlig, og etterforskningsog iretteføringsbehovet er stort. Menneskehandel i Europa er et økende problem, særlig gjelder dette slik handel med barn. Dette gjenspeiles i rettspraksis, jfr Høyesteretts dom av 9.6.2000 hvor det ble idømt fengsel i 3 år og 3 måneder og Bergen tingretts uttalelse i kjennelsen av 27.6.2011 om et straffenivå på 2 års fengsel. Straffenivået for tvangsekteskap ligger på ca 2 ½ års fengsel, jfr Rt–2006–140.
Det legges ned slik påstand:
A, født *.*.1970, B, født *.*.1971, E, født *.*.1974 og D, født *.*.1965, kan fortsatt holdes i fengslig forvaring, men ikke ut over 16.7.2011 kl 15.00.
Vedrørende anken fra siktede C:
Det vises til Bergen tingretts kjennelse av 27.6.2011. Så vidt lagmannsretten kan se, foreligger det ikke eksplisitt tilsvar til siktedes anke. Lagmannsretten oppfatter det slik at det for denne siktedes vedkommende vises til påtegning dok 01.80 til tingretten og at anken fra siktedes påstås forkastet. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gjengi fra nevnte påtegning som i det alt vesentlige følger de samme linjer som ovennevnte anke vedrørende løslatelsen av de øvrige fire siktede. Lagmannsretten finner det heller ikke nødvendig å gjengi fra dok 01.79, begjæring til tingretten om fortsatt fengsling av de nevnte fire siktede.
Siktede B har gitt anketilsvar ved skriv datert 28.6.2011 fra advokat Ole- Petter Gryte Hoff.
Det vises til at tingretten fant skjellig grunn til mistanke i forhold til siktelsens post I a, c og c, men ikke i forhold til post I b. Det er i tilfellet disse postene som kan gi grunnlag for videre fengsling.
Siktede tiltrer tingrettens vurdering for så vidt gjelder post I b. I støtteskrivet siteres det fra tingrettens uttalelse på side 10 i kjennelsen. Lagmannsretten bemerker at sitatet avslutningsvis er feil idet det er vist til at tingretten skal ha uttalt at «Etter dette er lovens vilkår ikke oppfylt for post I b og I d.» Det riktige skal være «...etter post I b og I f, hvorav siktede B omfattes av punkt b men ikke punkt f.
Når det gjelder påtalemyndighetens anførsler, jfr dok 01.79, fremholdes det at noen form for profesjonell tyveriaktivitet ikke kan anses bevist. Det er kun funnet små mengder tyvegods. De skjørtene de fornærmede har brukt, er tradisjonsrike sigøynerskjørt og ikke et klesplagg som kan sette de siktede i samme kategori som David Toska. Det dreier seg om enkeltstående episoder uten profesjonelt preg.
Det bestrides videre at barna er solgt av sine foreldre til de siktede og at de er i Norge under tvang fra Bs side eller fra mannen As side. Det dreier seg om en ren familietur til Norge, jfr det H har forklart i dok 05.02.02. For øvrig vises det til dok 06.01.01, 06.01.06 og 01.06.07 hvor H utelukkende omtaler B og A positivt og at hun har det bra hos dem. Det er intet som støtter siktelsen mot B.
Fortsatt fengsling er uforholdsmessig. Det er fare for oversoning ved en eventuell domfellelse i tråd med siktelsen, slik tingretten har påpekt. Tingrettens redegjørelse er grundig. For øvrig er spørsmålet om oversoning kun et hypotetisk spørsmål.
Det fremholdes ellers at det representerer en saksbehandlingsfeil at politiet ikke har etterkommet anmodning fra siktede om å få utlevert materiale fra etterforskningen i Romania den senere tid, bl a avhør av siktede F. Det vises til Rt–2008–378.
Tingrettens vurdering av mistankespørsmålet har for øvrig skjedd ut fra en uriktig tolkning av strl § 224. Tingretten har ikke vurdert hvorvidt de fornærmede i saken har hatt en følelse/opplevelse av å bli tvunget. Det er ikke noe i faktum som tilsier at de har gitt uttrykk for tvang på noen måte. I forhold til H er det tvert imot mye som tyder på at hun ikke har tenkt noe særlig på dette, jfr dok 06.01.02 side 2 øverst og dok 06.01.06 side 2.
Siktede B er ellers stort sett i samme bevismessige situasjon som sin ektefelle A, og det vises til de anførsler som fremkommer fra advokat Dyngelands side og som tiltres.
Det legges ned slik påstand:
Anken forkastes.
Siktede A har gitt anketilsvar ved skriv datert 29.6.2011 fra advokat Arild Dyngeland.
Det anføres prinsipalt at skjellig grunn til mistanke ikke foreligger, subsidiært at fortsatt varetekt er uforholdsmessig og i strid med EMK art 5 nr 3.
Det hefter feil ved tingrettens saksbehandling. Forsvareren anmodet om kopi av etterforskningsmaterialet fra Romania som er nevnt i anken side 10. Kravet er ikke tatt til følge, noe som representerer en saksbehandlingsfeil, jfr Rt–2008–378. Verken retten eller siktede/forsvarer har fått tilgang til materialet. Tingrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle idet lovanvendelsen ikke lar seg prøve for så vidt gjelder spørsmålet om de fornærmede har hatt en opplevelse av å være tvunget, jfr nærmere om lovanvendelsesanken.
Om mistankespørsmålet fremholdes at strl § 224 første ledd punkt b forutsetter at det er benyttet tvangsmiddel, at den som er utsatt for dette selv opplever å ha blitt tvunget, jfr lagmannsrettens kjennelse av 22.6.2011. Tingretten har ikke vurdert hvorvidt den enkelte fornærmede har hatt en opplevelse av å ha blitt tvunget, noe som er en lovanvendelsesfeil.
Påtalemyndigheten har i anken kun basert på at det er tilstrekkelig at det foreligger et tvangselement. De fornærmedes opplevelse av tvang er ikke omtalt. Forholdet er ikke reparert ved utarbeidelse av ny siktelse, og det er en vesentlig svakhet ved etterforskningen at de fornærmedes opplevelse av eventuell tvang ikke har vært fokusert på.
De tidligere kjennelser fra tingretten som har vært basert på den rettsoppfatning lagmannsretten nå har lagt til grunn, har samtlige lagt til grunn at det ikke er skjellig grunn til å mistenke A for overtredelse av strl § 224, jfr tingrettens kjennelser av 29.10.2010, 26.11.2010 og 18.6.2011. Det fremheves også at ved de to førstnevnte kjennelsene, så tingretten i betydelig grad bort fra forklaringene til K. At lagmannsretten kom til et annet resultat, hadde sammenheng med at man la til grunn påtalemyndighetens lovanvendelse, dels nettopp med henvisning til Ks forklaringer. Siktelsen mot A nå gjelder ikke forhold som ahr med henne å gjøre.
Det fremholdes videre at sigøynertradisjoner har en sentral posisjon ved mistankevurderingen. Flere av de fornærmede har forklart at det er tradisjon å drive salg av smykker i forbindelse med reisevirksomhet. Dette er en helt vanlig virksomhet, og det forklarer hvorfor H og Izabel ikke har opplevd å ha blitt tvunget og hvorfor Js vegring i første rekke synes knyttet til ekteskapsinngåelser og seksuell omgang i slike sammenhenger.

Det fremholdes videre at dokumentene 16.02.05, 16.02.06, 16.03.10, 16.03.03, 16.04.07 og 16.04.23, ikke gir dekning for påtalemyndighetens anførsel om at de fornærmede utvilsomt har solgt de falske gullvarene under påstand om at det var ekte gull. Det er et

problem at de siktede har bært behandles felles og at det først var ved lagmannsrettens kjennelse av 16.6.2011 at spørsmålet om en individuell behandling av de siktede ble tatt tak i.
Når det gjelder forholdet til siktelsens post I a og c, fornærmede H, bemerkes:
H er gift etter sigøynertradisjon med As sønn. Hun bor sammen med A, hans ektefelle og øvrige barn. Hun har vendt tilbake til disse etter at hun nå har fylt 18 år og har opplyst at hun har hatt og har det godt hos disse. Hun opplever sin svigerfamilie som snille. Hun har forklart seg om kun ett tilfelle av vold fra As side, jfr dok 06.01.07 side 3. Hun forklarer at hun har solgt smykker, har erkjent tyveri av mat og smykker og har opplyst om tigging i ett avhør.
Det fremholdes at tyveriene er må karakteriseres som et leilighetstyveri som gjaldt mat og smykker til eget bruk. Det er ingen beskrivelse av at hun har opplevd å ha vært tvunget, tvert imot. Det vises til underdokumenter under dok 06 og 05. Det er ikke holdepunkter for at andre enn svigerforeldrene har vært involvert i hennes aktiviteter, at andre har hatt utbytte av dette eller at noen hyar tvunget henne. Hovedinntrykket er at smykkesalget går til familiens felles underhold.
De involverte og deres biler har vært kontrollert av politiet en rekke ganger. Det er ikke beslag som tyder på profesjonelle tyverier, tigging eller befatning med narkotika. Derimot er det gjort smykkebeslag ved en rekke anledninger.
Det er nok riktig at A har hatt en viss fordel ved Hs salgsaktivitet ved at inntektene delvis har gått til hans families felles underhold, herunder H selv. Dette har likevel ikke skjedd ved tvang, og H har ikke selv opplevd å være tvunget av noen.
Det foreligger således ikke skjellig grunn til mistanke for post I a og c.
Noen holdepunkter i Hs forklaring for at A har hatt noen rolle i forhold til I eller J, er det ikke.
I ( også omtalt som "I") er gift med C etter sigøynertradisjon og har barn med ham.
Det fremkommer ikke opplysninger om at A har hatt noen rolle i forhold til hennes reise, verken beslutning, planlegging, transport eller annet. Hun har reist sammen med C og E mens A og hans ektefelle og H har kjørt i en annen bil.
Hun har tidvis reist sammen med sin far, C og E. Hun har forklart i det vesentlige å ha drevet smykkesalg, noe som ifølge henne er vanlig hos sigøynere. Hun avkrefter tigging, stjeling, narkotikasalg og luring av mulige sexkjøpere, se særlig dok 06.02.06 side 13, se for øvrig andre underdokumenter under dok 06.
Hun har opplyst at inntektene går til felles forbruk og familiens underhold, og avkrefter at A har hatt fordel av hennes aktiviteter. A fremstår som ern perifer person for henne. Hun benekter å ha vært utsatt for tvang eller hat opplevd tvang, og opptrer i politikontroller stort sett uavhengig av A. Det er ikke holdepunkter for at A har utnyttet henne til arbeid eller har hatt fordel av hennes arbeide. At hun har opplevd seg tvunget, er det ikke holdepunkter for. Hun ønsker å være sammen med sin familie; C og E. Hun ønsker ikke å ta imot tilbud om opphold i Norge. Skjellig grunn til mistanke i forhold til post I b, foreligger ikke.
J er datter av E og søster av C. Hun har i sine forklaringer opplyst at hun har vært tvunget til handlinger og har derfor valgt bort videre kontakt med sin mor og bror. Det vises til dok 06.04.06 om hennes nærmere forklaring.
Hun opplyser at det var moren som fikk pengene fra hennes arbeide, og har benektet at noen var mer sjef enn andre og at det var moren som er sjef. Hun gir en nærmere beskrivelse av salg av ringer, og forklarer at E eller C fikk pengene etter salget. Det er ikke holdepunkter for at A skal være et overhode for klanen, jfr også Ks forklaring.
Det er ikke holdepunkter for at A har tvunget J til noe, har hatt fordel av hennes aktiviteter eller har samvirket i å utnytte henne. Hovedinntrykket er at ulike grener av slekten kan reise sammen og treffes underveis, men at det ikke er tale om en stor samvirkende gruppe. Hun reist til Sverige sammen med sin mor. Det er ikke holdepunkter for at A har hatt kjennskap til de tvangsmidler J forklarer at hun har vært utsatt for i forbindelse med salg av smykker. Det er ikke dekning i sakens dokumenter for at J overhode har vært på reise i den periode siktelsen gjelder, og det er ikke skjellig grunn til mistanke i forhold til post I d.
Siktede viser ellers til den oversikt over ulike kontroller han har vært gjenstand for i tidsrommet 26.8.2008 til 12.10.2011. Kontrollene gir følgende hovedinntrykk:
A nevnes i sammenheng med salg av smykker og naskerier han selv har utført.
Kontrollene dokumenterer at det ikke er noen sammenheng mellom ham og I, J og K.
I kontrolleres regelmessig sammen med C, E, G og R.
K kontrolleres sammen med sine foreldre, og med S og D ved noen anledninger.
Oppsummeringsmessig for så vidt gjelder spørsmålet om skjellig grunn til mistanke, fremholdes:
Det er ikke holdepunkter i noen av forklaringene for at A har utøvd tvang.
Det er ikke sannsynlighetsovervekt for at han har utnyttet eller dratt fordel av aktiviteter som I eller J har utført, heller ikke har han hatt kunnskap om eventuell tvang andre har utsatt de fornærmede for.
Det er ikke sannsynlighetsovervekt for at han har utført medvirkningshandlinger i forhold til andres eventuelle utnytting av I eller J, inklusive handlinger som omfattes av strl § 224 andre ledd.
Det er ikke sannsynlighetsovervekt for at H har opplevd seg tvunget til noen av de handlingene hun har utført. Hennes forklaring om vold i ett enkeltstående tilfelle endrer ikke dette. Hennes etterfølgende opptreden underbygger hennes forklaring.
Salg av smykker som er dokumentert som den vesentlige geskjeften, er en tradisjon blant sigøynere og underbygger at det ikke er noe man opplever seg tvunget til å gjøre.
Det er ikke sannsynlighetsovervekt for at A har vært involvert i salg av narkotika, lureri av mulige sexkjøpere eller profesjonelle tyverier. Ks forklaring om dette må vurderes i lys av alle kontrollene og hva som har kommet frem i disse, i lys av de andre fornærmedes forklaring hvor det ikke er holdepunkter for dette og i lys av den indre motstrid som det er når man sammenholder hennes forklaringer mot hverandre og mot de øvrige bevis.
Det fremholdes videre at fortsatt fengsling er et uforholdsmessig inngrep overfor siktede.
Siktelsen er nylig betydelig utvidet mot flere av de siktede, og det er varslet etterforskningsskritt fra flere av forsvarerne. Påtalemyndigheten har avslått å søke saken forhåndsberammet slik forsvarerne har bedt om. Det må påregnes åtte til ti uker til hovedforhandlingen dersom tiltalen gjenspeiler siktelsen, og det er ikke sannsynlig at den kan avholdes tidligere enn det tingretten har anslått. Det vises til at prosessen med å innkalle vitner må skje gjennom rettsanmodninger, noe som er tidkrevende. At dette skulle være på plass til november måned 2011, er urealistisk. Det vil også bli prosessuelle spørsmål å ta stilling til mht hvordan bevisføringen skal skje. Det kan ikke påregnes enighet om bevisføring via videolink slik påtalemyndigheten legger opp til. Vitnene bør innkalles til rettslig avhør for en domstol, noe som forutsetter at de enten møter til dette i Norge eller for en rumensk domstol.
Det vises også til at forventet straffereaksjon tilsier at det er fare for oversoning. Påtalemyndighetens henvisning til avgjørelse i Rt– 2010–733 er lite treffende. Det sentrale element i begrunnelsen i den saken var karakteren av seksuallovbrudd, noe som ikke har overføringsverdi til nærværende sak.
Mer treffende er det å vise til Svea Hovretts dom av 26.2.2010 fremlagt av aktor ved tidligere behandling av fengslingsspørsmålet for lagmannsretten. Straffen ble der satt til fengsel i ett år og ett år og tre måneder for utnytting av gutter til tvangsarbeid. Forholdet fremstår grovere enn i nærværende sak.
Videre fengsling er i strid med EMK art 5 nr 3 om krav på rettssak innen rimelig tid. Siktelsen er utvidet så sent som i juni måned, og etterforskningen vil ta tid. Dette kan ikke være tilstrekkelig til å holde siktede fortsatt fengslet.
Det legges ned slik påstand:
Anken forkastes.
Siktede D har gitt anketilsvar ved skriv datert 29.6.2011 fra advokat Stein Erik Ottesen.
Siktede slutter seg til de anførsler som er fremholdt fra advokat Dyngelands side vedrørende mistankespørsmålet og forholdsmessigheten ved videre fengsling.
Det anføres videre at tingrettens vurdering vedrørende forholdsmessigheten er korrekt.
Når det gjelder dette spørsmål, vises det særlig til den omfattende etterforskningen som ble foretatt i Romania i uke 24 og viss opplysninger ennå ikke er tilgjengelige for forsvarerne. Materialet vil neppe bli tilgjengelig for forsvarerne før ferien. Det vil bli begjært ytterligere etterforskningsskritt i Romania, noe som igjen vil kunne foranledige nye avhør. Etterforskningen vil ikke bli ferdig før langt ut på høsten, og det er stor usikkerhet om hovedforhandling vil kunne berammes til februar 2012. Påtalemyndigheten har ikke villet forhåndsberamme saken. Hovedforhandlingen vil kunne strekke seg over ca to måneder, og noen avgjørelse i saken vil trolig ikke foreligge innenfor ett år.
Når det gjelder skjellig grunn til mistanke, vises det til at D er siktet under post I e og VII c (antas å være feilskrift for VI c). Tingretten fant skjellig grunn til mistanke for post I c (antas å være feilskrift for I e). Denne vurdering bestrides av siktede. K ble ikke tvunget eller forledet til å stjele, tigge eller selge falske gullvarer. K beskrives som analfabet, men har fullført 6 års skolegang i offentlig skole i Romania.
Det anføres videre at det er regel nr 1 i sigøynermiljø at ingen skal ha sex før ekteskap og at ingen har lov å gifte seg før de er 18 år. Hvorfor K beskriver seksuelle overgrep fremstår som underlig for siktede. Siktede har en teori om at noen kan ha manipulert K og bygger dette på tilbakemeldinger fra Romania hvor K har fortalt at hun i Norge vil få erstatning på inntil 15 000 Euro, skolegang og høyere utdanning. Siktede opplever at dette er hennes motiv for å forklares eg uriktig for politiet.
Når det gjelder post VI c, vises det til at K nylig har fylt 14 år. Siktede benekter at det er arrangert et bryllup mellom henne og R. Dette strider mot rumensk lov, hvoretter det er ulovlig å gifte seg før fylte 18 år uten nødvendig tillatelse fra offentlig myndighet. Slik tillatelse er ikke innhentet og noe bryllupet er ikke gjennomført. Det er ikke skjellig grunn til mistanke for dette forholdet. Siktede vil godta meldeplikt. Det legges ned slik påstand:
Prinsipalt:
Bergen tingretts kjennelse av 25 06 2011 stadfestes.
Subsidiært:
D løslates mot daglig meldeplikt.
Siktede E har gitt anketilsvar ved skriv datert 28.6.2011 fra advokat Carl- Christian Grythe Hoff.
Det vises til at påtalemyndigheten har anket tingrettens kjennelse om løslatelse. Siktede har også selv anket selvstendig over kjennelsen. Det vises til vedlagte erklæring.
Siktede slutter seg til de anførsler som er fremmet fra advokat Dyngelands side for så vidt gjelder lovanvendelse, mistankespørsmålet og forholdsmessighetsvurderingen.
For siktede Es vedkommende pekes det på at tingretten, for så vidt gjelder post I a, c og d, har konkludert med skjellig grunn til mistanke, uten å gi en begrunnelse som klart viser hvilke forhold som er vektlagt i forhold til E. Det vises til lagmannsrettens kjennelse av 16.6.2011 der Bergen tingretts kjennelse av 8.6.2011 ble opphevet under henvisning til mangelfull begrunnelse for mistankevurderingen. Slik manglende begrunnelse må også nå føre til opphevelse av tingrettens kjennelse, eventuelt må lagmannsretten selv foreta en skikkelig vurdering av bevisene og gi en begrunnelse som siktede kan forholde seg til. Det er også en saksbehandlingsfeil at siktede, tross anmodning, ikke har fått innsyn i etterforskningsdokumenter fra etterforskning i Romania.
Til anken fra siktede selv fremholdes:
Når det gjelder post I a og c (fornærmede H), vises det til tingrettens tidligere kjennelse av 18.6.2011 side 9 og 10 hvor tingretten uttrykte tvil for så vidt siktede skal ha utnyttet noen av de fornærmede til tvangsarbeid eller medvirket til dette. Det er de samme anklager som nå fremføres mot siktede i form av en mer detaljert siktelse.
I den påankede avgjørelse av 25.6.2011, kom tingretten derimot til at det foreligger skjellig grunn til mistanke mot siktede for post I a, c og d. Dette er siktede uenig i.
Siktede har ingen tilknytning til H. At de til tider har reist sammen og vært en del av samme sigøynerfølge, er verken unaturlig eller uvanlig i sigøynertradisjon. Siktede er ikke i familie med H, og det er ikke ført bevis for at hun har noen som helst rolle i forhold til H som setter henne i noe strafferettslig ansvar.

Det er åpenbart ut fra Hs forklaring at det er hennes svigerforeldre hun har forholdt seg til og som har tatt henne med seg fra Romania. De har tatt seg av henne og har mottatt penger av henne. Siktede har ikke hatt noe å gjøre med at H er i Norge, jfr Hs forklaring dok

06.01.02 side 2. H beskriver E som en «grei kvinne».
Det er ikke noe som tilsier at siktede har medvirket til noe straffbart overfor H. Hver familie råder over seg og sitt, og bevisene må sees i en kulturell kontekst. Det er intet som tilsier at familiene har reist rundt som en organisert kriminell bande.
Ifølge H var det hun selv som ville stjele, og hun ble ikke tvunget til det. Smykker for salg fikk H av sin svigermor, og inntektene skulle hun gi til henne. Hun har i avhør gitt uttrykk for at det er svigerfaren som har lært henne å si «help me», og det er ikke ført bevis for at siktede E har noe med dette å gjøre.
Det bestrides at siktede var vitne til episoden omtalt av H i dok 06.01.07 side 3 hvor hun ble slått av medsiktede A, eller at hun medvirket til dette. Den volden H beskriver er det hennes svigerforeldre som har stått for, og siktede har ikke vært klar over det H her forklarer. Ifølge H har siktede heller ikke fått noen penger fra henne.
Det er etter dette ikke grunnlag for mistanken mot siktede for brudd på strl § 224, og det er vanskelig å se hva tingretten egentlig bygger på. Dette er en saksbehandlingsfeil.
Når det gjelder post I d (fornærmede J), anføres det at tingrettens kjennelse må oppheves som følge av saksbehandlingsfeil. Eventuelt kan lagmannsretten reparere feilen ved å foreta en selvstendig vurdering av saken. Det vises til bemerkningene foran i forhold til fornærmede H.
Tingretten har vurdert bevisene feil når den har funnet skjellig grunn til mistanke på dette punkt. Det vises også her til tingrettens vurdering av siktedes og fornærmedes troverdighet i kjennelsen av 18.6.2011, en vurdering som er riktig. Siktede anfører på det sterkeste at Js forklaring ikke stemmer med virkeligheten. J er datter av siktede, og hun står på ingen måte i noe arbeidsforhold til sin mor. Grunnlag for mistanke om dette ere det ikke. Det ville vært unormalt om ikke E skulle ta med seg sin datter på tur til Sverige og andre land, tatt i betraktning den kulturen de er en del av. Det foreligger ikke skjellig grunn til mistanke i forhold til post I c.
Til påtalemyndighetens anke bemerkes:
Siktede er også omhandlet under siktelsens post III samt VI a og b.
Til post III bemerkes at tingrettens konklusjon i den påankede kjennelse er korrekt, jfr også den grundige vurdering som tingretten foretok i kjennelsen av 18.6.2011. Anførslene fra påtalemyndigheten nå, endrer ikke vurderingen. Det vises til forsvarerens støtteskriv i forhold til påtalemyndighetens anke over tingrettens kjennelse av 18.6.2011.
Siktede tiltrer også tingreettens vurdering for så vidt gjelder post VI a og b. Det bemerkes at post VI a utelukkende bygger på forklaringen fra J. Til dette bemerkes at det ikke er presisert når på året ekteskapsinngåelsen i 2009 skal ha foregått, heller ikke noe om hvor lenge ekteskapet skal ha vart. Det er ingen opplysninger om hva som skjedde, hvordan ekteskapet var, hvor J bodde eller når ekteskapet tok slutt. Js forklaring stemmer ikke med virkeligheten.
Heller ikke H, som kjente J, har forklart at J i 2009 skal ha giftet seg med en som het Printo. Det har formodningen mot seg at J forteller sannheten, og noen andre bevis mot siktede foreligger ikke.
Til post IV b bemerkes at siktelsen utelukkende bygger på fornærmedes forklaring. Siktelsen må vurderes i sammenheng med post V a, særlig i forhold til Js manglende troverdighet. Det er også motstrid mellom det J og det H har fortalt. Det vises til dok 06.04.07 side 2, respektive dok 06.01.04 side 3. Js forklaring er ikke riktig, og det er mye som taler for at hun ikke kan tillegges troverdighet i forhold til post VI.
Det er ikke tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for at siktede har opptrådt i henhold til post VI a og B, heller ikke post III.
Tingretten har foretatt en riktig vurdering av post I b og den situasjon I skal ha vært i. Siktede er glad i sin svigerdatter og har ikke tvunget henne til noe som helst. De har god kontakt også i varetektstiden. I har forklart at hun begikk tyverier av egen fri vilje, og at hun har et godt forhold til sin svigermor. Hun har frivillig solgt ringer, og benekter at det har vært utøvd tvang, trusler eller vold mot henne. Hun gir en troverdig forklaring om forholdet til siktede. Forklaringene tilsier ikke at det foreligger skjellig grunn til mistanke. I har heller ikke uttalt at hun har opplevd å være i en tvangssituasjon.
Siktede bestrider at det foreligger
unndragelsesfare. Hun vil ikke motsette seg å stille til en hovedforhandling dersom tiltale blir tatt ut og vil samarbeide med politiet og stille til nye avhør dersom det er viktig.
Videre fengsling er
uforholdsmessig.
Hun er gjennom varetektsoppholdet blitt frarøvet den grundige behandling hun har krav på i forhold til individuell behandling. Det bestrides at straffenivået vil ligge på rundt 2 års fengsel, slik tingretten har konkludert i saken mot C. Det riktige vil være en straff rundt 1–1 ½ års fengsel, og tingretten har foretatt en korrekt vurdering når den fant at siktede må løslates. Det legges ned
påstand om at påtalemyndighetens anke forkastes samtidig som deler av Bergen tingrett sin kjennelse oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil; slik at E løslates.
Siktede C har gitt støtteskriv til sin anke over tingrettens kjennelse av 27.6.2011 ved skriv datert 29.6.2011 fra advokat Sigurd Klomsæt.
Det vises til at siktede stiller seg uforstående til den kollektive fremstilling, behandling i rettsmøter og vurderinger som har vært gjort av domstolene. Dette bryter med grunnleggende krav til respekt for enkeltmenneskets rettsikkerhet og individuelle minsterettigheter.
Anken gjelder spørsmålet om skjellig grunn til mistanke, tolkningen av strl § 224, spørsmålet om unndragelsesfare og forholdsmessigheten ved videre fengsling.
Det vises til at siktede C har reist til Norge sammen med sin kone. Hun har forklart at hun har vært med etter eget ønske og ikke som følge av tvang. Det er ikke skjellig grunn til mistanke om overtredelse av strl § 196. Fornærmede er siktedes kone i henhold til sigøynertradisjon og ikke i strid med lov i eget land. Ekteskapet er frivillig og har ikke inneholdt momenter av tvang. Barnet er født på sykehus, siktede er registrert som far og var til stede under fødselen. Rumenske myndigheter, politi eller barnevern har ikke grepet inn.
C kan ikke knyttes i særlig grad til de fornærmede J, K og H. J er hans søster, men hun har ikke vært under siktedes kontroll selv om hun er 6 år yngre enn siktede. At hun er under hans kontroll er en konstruksjon gjort av norsk politi for å mistenkeliggjøre siktede. Når det gjelder Izavel, vises det til hennes forklaring, dok 06.02.01 og 06.02.02.
Det vises ellers til tingrettens kjennelse av 28.6.2011 (antas å være feilskrift for 25.6.2011), og hvor tingretten konkluderer med at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke overfor fire medsiktede i forhold til I da man ikke kan se bort fra at hun frivillig var kommet inn i situasjonen og frivillig kunne kommet ut av den. Det samme anføres å gjelde for C i forhold til henne.
For post VII a anføres det at man ikke kan utelukke at beløpet som ble overført stammer fra inntekter ved salg av fullringer og eventuelt tigging og ikke er et ordinært heleri.
Det foreligger ikke
unndragelsesfare. Siktedes kone og datter er under barnevernets omsorg og oppholder seg i Bergensområdet. Siktede vil ikke forlate riket uten disse. Siktede har en så sterk tilknytning til Norge at det er usannsynlig at han vil forsøke å unndra seg straff eller videre etterforskning. Andre fengslingsvilkår foreligger heller ikke.
Fortsatt fengsling er uforholdsmessig. Forventet straff må antas å ligge i området 1–1 ½ års fengsel, jfr tingrettens kjennelse. Det gjenstår betydelig etterforskning som skal koordineres med totalt syv forsvarere. Hovedforhandling kan ikke antas avviklet før i februar/mars 2012, og det er da en betydelig fare for oversoning. Sammenligbar rettspraksis foreligger ikke, men det er utmålt fengselsstraffer på godt under 3 år hvor menneskehandel har vært å forlede mindreårige kvinner til prostitusjon i Norge. Dette er langt mer alvorlig enn foreliggende sak.
Domfellelse i henhold til post V vil likke gi høy straff, slik tingretten synes å ha tatt utgangspunkt i. Det er dagens situasjon og siktelsen som skal være utgangspunkt for vurderingen. Siktedes kone og barn lider under fengslingen av siktede. Det minnes om barnekonvensjonen og EMK art 8 mv. Unndragelsesfaren kan forebygges gjennom løslatelse mot meldeplikt.
Det legges ned slik påstand:
Prinsipalt:
1. C løslates.
Subsidiært:
2. C løslates mot meldeplikt eller andre former for restriksjoner domstolen måtte bemyndige politiet til å benytte.
(Tidligere nedlagt atter subsidiær påstand om opphevelse av tingrettens kjennelse, er frafalt under den muntlige forhandlingen).
Lagmannsrettens syn på saken:
Innledningsvis bemerkes at anke fra siktede E for så vidt angår de siktelsespunkter hvor tingretten fant skjellig grunn til mistanke, ikke anses å ha reell betydning. E ble løslatt og kan da ikke anke kjennelsen. At hun er uenig i deler av begrunnelsen, endrer ikke dette. For øvrig er det som anføres hensyntatt ved vurderingen av påtalemyndighetens anke.
I forbindelse med påtalemyndighetens anke over tingrettens kjennelse av 25.6.2011 om å løslate fire av de siktede, har de siktede vist til at det hefter saksbehandlingsfeil ved avgjørelsen. Det er anført at kjennelsesgrunnene ikke er tilstrekkelige og til at påtalemyndigheten ikke har fremlagt etterforskningsmateriale knyttet til etterforskning i Romania i den senere tid.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten har full kompetanse i saken og finner at saken er tilstrekkelig opplyst til at ankene kan behandles på en forsvarlig og rettferdig måte. Til spørsmålet om fremleggelse av nytt etterforskningsmateriale, bemerkes at påtalemyndigheten har opplyst at det pågår et arbeide med å gjennomgå og oversette materialet. Lagmannsretten forstår det slik at det da ennå ikke er tatt stilling til hvilke deler av materialet som har betydning for og som vil bli inntatt i saksdokumentene, eller om deler av materialet på det nåværende tidspunkt vil bli unntatt fra de siktedes innsyn. Ingen av de omtalte dokumenter har vært fremlagt for tingretten eller lagmannsretten og danner ikke grunnlag for vurderingen av fengslingsspørsmålet, jfr strpl § 242 første ledd.
Lagmannsretten behandler etter dette realiteten i ankene.
Det bemerkes i den forbindelse at lagmannsretten har foretatt en individuell vurdering av ankene for hver av de siktedes vedkommende. Dette gjelder både grunnvilkåret om skjellig grunn til mistanke, spørsmålet om vilkåret i strpl § 171 nr 1 er oppfylt (unndragelsesfaren) samt nødvendigheten av og forholdsmessigheten ved videre fengsling, jfr strpl § 170 a jfr EMK art 5 nr 3. På den annen side er det lagmannsrettens oppfatning at særlig siktelsens post I har en indre sammenheng for så vidt gjelder faktum, og den ene siktedes forhold kan ikke sees løsrevet fra de øvriges. Lagmannsretten vil komme nærmere tilbake til dette, og finner det hensiktsmessig i det vesentlige å gi en samlet begrunnelse for sin vurdering av siktelsens post I.
Saken er omfattende og kompleks. Lagmannsretten finner det nødvendig først å si sammenfatningsvis noe om sakens bakgrunn og de impliserte siktede og fornærmede.
De siktede har opplyst, og lagmannsretten legger til grunn at de siktede og de fornærmede er sigøynere og at deres hjemland er Romania. De opplyser å være et reisende folk, og opplysningene i saken viser at de har hatt en omfattende reisevirksomhet i Europa. Dels har de siktede og de fornærmede reist sammen og dels har en eller flere av dem reist sammen med andre sigøynere. De siktede har fremholdt at siktelsen må sees i et kulturelt perspektiv, dvs at det må tas hensyn til tradisjoner innenfor deres kultur. Lagmannsretten kommer i nødvendig utstrekning tilbake til dette.
Det er et gjennomgående trekk ved saken at de siktede og/eller de fornærmede er i slekt med eller forbundet med hverandre på annen måte, f eks gjennom ekteskap inngått på sigøynervis. Lagmannsretten mener det har betydning for vurderingen av siktelsen å ha en viss oversikt over de siktede og de fornærmede og deres tilknytning til hverandre.
Som det fremgår, omhandler siktelsen i alt fire fornærmede.
Dette er J (alias J og J), heretter J. Hun er født *.*.1997. Hun omhandles i siktelsens post I d (strl § 224) og III (strl § 192). Da forholdet i post I d fant sted, var hun 13 år gammel, mens hun på tidspunktet for post III var 11 år gammel. Siktede E har, etter først å ha benektet det, senere erkjent at hun er mor til J. Siktede C opplyser at hun er hans søster. Hun har vært pågrepet og er domfelt for tyveri i Sverige i september 2010 sammen med bl a de siktede B, E og fornærmede H. Hun er tatt hånd om av barnevernet i Sverige.

Videre er det fornærmede K (K), født *.*.1997. Hun er angivelig svigerdatter av de

siktede F (som ikke omfattes av ankesakene) og D. Siktede A er bror til F, og siktede G (som ikke omfattes av ankesakene), er sønn av F. K er under barnevernets omsorg i Stavanger. Hun har forklart at hennes foreldre har solgt henne for 10 000 euro. Fylkesnemnda for sosiale saker har fastholdt omsorgsovertakelsen, og forsøk fra hennes foreldre på å få henne tilbake er blitt avvist. Hennes foreldre møtte ikke fram da omsorgsspørsmålet ble behandlet av tingretten.
Fornærmede I (I) er født *.*.1995. Hun er gift med siktede C på sigøynervis. De har et barn sammen på ca 13 måneder. I og barnet er tatt hånd om av barnevernet i Bergen. Ifølge aktor har det vært gjort tiltak for om mulig å sette henne i stand til å ta hånd om barnet selv, men dette har ikke lykkes. Hun har til tider nyttet navnet "I", og det er en viss tvil knyttet til hennes identitet. Hun ble pågrepet sammen med fornærmede H i Bergen i oktober 2010 for tyveri. Det er videre opplyst at hun ved en anledning har overnattet på et toalett i utkanten av Bergen sammen med barnet.
Fornærmede H (H) er født *.*.1993. Hun ble som nevnt pågrepet i Bergen i oktober 2010 sammen med I. Hun er angivelig samboer med sønnen til de siktede A og B. Hun ble også pågrepet for salg av falske gullvarer under samme oppholdet i Bergen. Hun er også omtalt i forbindelse med tyveri i Sverige, jfr ovenfor under omtale av J.
Når det gjelder de siktede, er situasjonen at siktede A og B er gift med hverandre. Siktede A er videre bror til siktede F (som ikke omfattes av ankene), og siktede G er sønn av siktede F. Siktede D og F er gift med hverandre. Både F og G er omfattet av siktelsen og sitter varetektsfengslet.
Som det fremgår foran, er det forbindelseslinjer direkte eller mer indirekte mellom de siktede og mellom disse og de fornærmede. Lagmannsretten anser det for overveiende sannsynlig at de i kraft av dette, føler en sterk indre lojalitet og tilknytning til familien og til andre sigøynerfamilier. Ut fra de opplysninger som er gitt i saken, anser lagmannsretten det for klart at den enkelte har sin «plass» i gruppen. De fornærmede, som alle er mindreårige barn, har etter lagmannsrettens oppfatning sine oppgaver knyttet til å skaffe gruppen inntekter til livsopphold. Det må legges til grunn at dette bl a skjer ved salg av smykker, herunder falske gullsmykker, tigging og tyverier i forbindelse med reisevirksomheten. Inntektene og utbyttet går til familiens/gruppens felles livsopphold og underhold og samles hos en eller flere av de voksne i gruppen/familien.
Siktelsens post I gjelder overtredelse av strl § 224 fjerde ledd jf første ledd bokstav b og andre ledd bokstav ac jfr tredje ledd jfr strl § 12 nr 4.
Aktuelt i foreliggende sak er utnyttelse av en person (de fornærmede) til tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging (første ledd litra b) eller å forlede noen av de fornærmede til å la seg bruke til slike formål. Tilsvarende er det å legge til rette for slik utnyttelse eller forledelse, medvirkning på annen måte eller å gi betaling eller annen fordel for å få samtykke til slik utnyttelse til den fornærmedes foresatte, aktuell (andre ledd). Av tredje ledd følger at når de fornærmede som her, er under 18 år, stilles det ikke krav om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd. Det har i forbindelse med ankebehandlingen nå og også tidligere, vært fokusert særlig på hvorvidt vilkåret om tvangsarbeid eller tvangstjeneste i bestemmelsens andre ledd skal tolkes og om vilkåret er oppfylt i foreliggende sak. Ved at de fornærmede her er under 18 år, kan fjerde ledd om grov menneskehandel, komme til anvendelse.
Lagmannsretten er enig i den tolkning som tingretten, under henvisning til lagmannsrettens kjennelse av 22.6.2011, legger til grunn i kjennelsen av 25.6.2011.
Lagmannsretten la her til grunn at selv om bestemmelsens andre ledd innebærer et unntak fra vilkårene om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd, i tilfeller hvor fornærmede er under 18 år, så forutsetter overtredelse av første ledd litra b, likevel et element av tvang, jfr uttrykkene «tvangsarbeid» og «tvangstjenester». Det sentrale vil være om vedkommende ikke har kommet frivillig inn i arbeidsforholdet eller tjenesteytelser og/eller ikke kan komme frivillig ut av det.
Siktelsens post I a, b, c og d omfatter de siktede C, A, B og E. Post I a og c gjelder fornærmede H, i de aktuelle tidsrom henholdsvis 16 og 17 år gammel. Post I b gjelder fornærmede I, i det aktuelle tidsrom sommeren/høsten 2010, 15 år gammel. Post I d gjelder fornærmede J, i det aktuelle tidsrommet sommeren/høsten 2010, 13 år gammel.
Post I e omfatter siktede D og gjelder fornærmede K, i det aktuelle tidsrommet sommeren/høsten 2010, 13 år gammel.
Post I f omfatter siktede C og siktede E og gjelder fornærmede I.
Lagmannsretten finner at samtlige de siktede med skjellig grunn kan mistenkes for de forhold som er omhandlet under siktelsens respektive punkter i post I for hver av de siktede. Med skjellig grunn til mistanke menes en velbegrunnet mistanke. I rettspraksis er det tolket slik at det må være mer sannsynlig at den siktede har forholdt seg som beskrevet og dermed overtrådt bestemmelsen, enn det motsatte.
Lagmannsretten finner det overveiende sannsynlig at samtlige de siktede, hver på sin måte, i de tidsrom og i de sammenhenger siktelsen omhandler, har deltatt i og utgjort en omreisende gruppe hvor de siktede, som voksne, har sviket det ansvaret de hadde påtatt seg for de barna som var med i gruppen, dvs de fornærmede. Dette understrekes både av at de reiste sammen, den slektsmessige og annen tilknytning som foreligger, formålet med reisen, de fornærmedes forklaringer og de siktedes egne forklaringer. De siktede har benektet at det er påvist bruk av barna til tigging og at det heller ikke er tilstrekkelig mistanke om salg av falskt gull. Når det gjelder tyverier, er det anført at dette bare er dokumentert i få tilfeller.
Lagmannsretten anser det overveiende sannsynlig at barna, etter de siktedes bestemmelse, har vært brukt til salg av smykker, herunder falske gullsmykker, tigging og tyverier. Det er videre skjellig grunn til mistanke om at samtlige de siktede, hver på sin måte, har utnyttet eller medvirket til å utnytte de respektive fornærmede til tvangsarbeide og/eller tvangstjenester, jfr strl § 224 første ledd litra b, jfr andre ledd litra b jfr tredje og fjerde ledd. Lagmannsretten finner således skjellig grunn til mistanke om at samtlige de siktede seg imellom har støttet hverandre for så vidt gjelder utnyttelsen av barna og at de har tatt imot og/eller hatt direkte nytte av utbyttet fra virksomheten, enten selv eller på vegne av andre som pengene er sendt til.
Fysisk har støtten bestått i planlegging og finansiering av reisene, det å påta seg ansvaret for barnas behov for livsnødvendigheter i form av trygghet, mat, bolig m.v., transport av barna under reisene, administrering av tvangsarbeidet, jfr foran, herunder tilveiebringelse av salgsgjenstander og utstyr som kunne nyttes ved tyverier fra forretninger.
Lagmannsretten anser det overveiende sannsynlig at hver familie har sitt overhode og at siktede A er den av de siktede som har vært overhode for den gruppen de siktede og de fornærmede utgjorde. De øvrige siktede har, uttrykkelig eller stilltiende, sluttet seg til As beslutninger og/eller selv tatt beslutninger som ledd i de forhold siktelsen gjelder. Dette gjelder reisevirksomheten, transport, salgsvirksomhet, pålegg om tigging og at han og de øvrige siktede har tatt hånd om inntekter og utbytte.
De siktede har dels avvist å ha deltatt i utnyttelse av barna under tvang. Dels er det vist til at barna ikke har vært utsatt for eller har følt tvang og at de frivillig har deltatt i reise og lovlig salgsvirksomhet som en helt ordinær virksomhet i tråd med sigøynertradisjoner. Det er også vist til at barna ikke har klaget til eller tatt opp med eget lands myndigheter at de skal ha levd under vanskelige forhold.
Lagmannsretten finner at disse anførslene ikke endrer mistankevurderingen. For det første peker lagmannsretten på at de fornærmede er mindreårige barn som må anses helt undergitt og avhengig av sine foresatte og disse beslutninger. Både de siktedes forklaringer og de fornærmedes forklaringer, viser at barna har vokst opp under vanskelige forhold hvor de har hatt lite å si og har møtt liten eller ingen forståelse for sin egen situasjon og sine egne behov. I foreliggende tilfelle har de siktede sviktet det ansvaret for de fornærmede enten som foresatte eller på vegne av de fornærmedes foresatte. Lagmannsretten legger til grunn at de fornærmede i varierende grad har mangelfull skolegang. De er medtatt til fremmede land og tvunget til å arbeide til familiens livsopphold. Deres boligforhold har vært dårlig, dels har de bodd i telt, dels i biler og på tilfeldige overnattingssteder. Fornærmede I har vært med og har født et barn som hun ikke har kunnet ta hånd om. Barnets far, siktede C, har i den forbindelse ikke vært til hjelp. Med et slikt utgangspunkt kan det bare stilles små krav til sannsynliggjøringen for at de fornærmede har handlet under tvang og press fra de siktedes side. At enkelte av de fornærmede på denne bakgrunn benekter at de har vært utsatt for eller har følt tvang til å arbeide for de siktede, har liten betydning. Inntrykket av de fornærmedes forklaringer sett i sammenheng, og særlig forklaringene fra K og J illustrerer med all tydelighet tilstedeværelsen av tvangselementet, noe som styrker tilstedeværelsen av tvang overfor samtlige de fornærmede.
På den annen side fremstår de siktedes forklaringer som svært lite overbevisende og til dels motstridende. De bærer preg av bagatellisering og mangel av forståelse for de til dels alvorlige forhold siktelsen gjelder. Som eksempel kan nevnes at siktede C forklarer at inngåelse av ekteskap med barn i 12 års alderen er i tråd med sigøynertradisjoner. Siktede E derimot fremholdes at det er ulovlig, uten myndighetenes godkjennelse, å inngå ekteskap i Romania før man har fylt 18 år.
Lagmannsretten legger for sin del stor vekt på opplysningene som er fremkommet gjennom omfattende avhør, herunder dommeravhør av de fornærmede, jfr særlig dok 06 med underdokumenter i saken. Videre legger lagmannsretten vekt på den oversikt som er gitt av både av påtalemyndigheten og forsvarerne av de siktedes/de fornærmedes reisevirksomhet, illustrert ved tallrike kontroller. At det i oversikten bare er omhandlet et fåtall mistanker om tyveri og tigging, anser lagmannsretten ikke for avgjørende. Helhetsbildet av bevisene, herunder de siktedes egen omtale av en omfattende reisevirksomhet og salgsvirksomhet, tilsier at det i regi av de siktede, ved hjelp av barna, har foregått daglig salg av smykker, herunder av falskt gull og tigging. Lagmannsretten legger til grunn at det også har skjedd tyverier i større omfang enn det kontrolloversikten viser, men noen avgjørende vekt på slik virksomhet legger lagmannsretten ikke. Endelig legger lagmannsretten også stor vekt på de nære relasjoner det er mellom flere av de siktede og/eller fornærmede. I stedet for å ta ansvar for barna, har de siktede utnyttet barna gjennom sin overlegenhet i alder og autoritet, til å utnytte barna til tvangsarbeid. For øvrig viser lagmannsretten til det dokumenttilfang som så vel aktor som forsvarerne har vist til.
Lagmannsretten anser det overveiende sannsynlig at alle de fornærmede har vært utsatt for, har følt og har måttet delta i arbeide, tigging og tyverivirksomhet, som følge av press og tvang fra de siktedes side. Det anses sannsynliggjort at ingen av de fornærmede har innlatt seg på virksomheten som følge av frivillighet eller at de har hatt eller har muligheter for, så lenge de er mindreårige, å komme ut av den.
At det i bunnen for de siktedes opptreden overfor og utnyttelse av barna, ligger en sigøynertradisjon, er ikke egnet til å svekke mistanken mot de siktede.
Norsk lovgivning gir ikke rom for utnyttelse til tvangsarbeid under henvisning til tradisjoner, og noen nevneverdig betydning for straffverdigheten kan det heller ikke ha, jfr forholdsmessighetsvurderingen nedenfor.
Lagmannsretten legger som nevnt til grunn at de siktede har samvirket om forholdene i siktelsen post I så langt siktelsens underpunkter omhandler flere av de siktede. For post f gjelder dette for C og E og for punkt e siktede D sammen med F og G (som ikke omfattes av ankesakene her).
Konkret finner lagmannsretten skjellig grunn til mistanke om at A har organisert, planlagt, transportert, finansiert og regissert reisevirksomheten, salgs-, tigging og tyverivirksomheten og tatt avgjørelser om inntekter og utbytte. Siktedes kone B har dels selv og dels gjennom fysisk og psykisk medvirkning støttet As beslutninger og disposisjoner, dels har hun selv planlagt reisevirksomheten. For siktede E og C gjelder det samme. Lagmannsretten anser det klart at C særlig har vært en drivende kraft sammen med A, mens B og E særlig har vært drivende i forhold til salgstigging og tyverivirksomheten.
For lagmannsretten har det ikke vært nødvendig å komme inn på spørsmålet om utøvelse av vold, trusler m.v. overfor de fornærmede. Lagmannsretten vil likevel bemerke at en gjennomgang av avhør og dommeravhør av de fornærmede, underbygger at vold, trusler og seksuelt misbruk av de fornærmede har forekommet ved en rekke anledninger. De fornærmedes forklaringer viser klart at de har levd under store påkjenninger i barndommen og i et miljø av voksne som for en stor del ikke har tatt vare på dem. Og i stedet tvunget dem til handlinger som nærmere beskrevet i siktelsen.

Etter dette anses skjellig grunn å foreligge for samtlige de siktede i forhold til siktelsens post I.

Post III:
Siktelsen gjelder siktede Es deltakelse ved/medvirkning til voldtekt av hennes datter J.
Tingretten fant at det ikke forelå skjellig grunn til mistanke for dette forholdet og viste til kjennelsen av 18.6.2011.
Lagmannsretten finner for sin del at siktede E med skjellig grunn kan mistenkes for medvirkning til forholdet.
Lagmannsretten finner sannsynliggjort at J er siktedes datter. Hun var på det aktuelle tidspunkt i 2008, rundt 11 år gammel.
Lagmannsretten viser for denne siktelsesposten til dommeravhør av J og resume av dommeravhør under dok 06.04. i saken, til rapport fra barnepsykolog dok 06.04.08, til dommeravhør av K under dok 06.03, særlig underdokument 05 punkt 3.0 og til avhør av H under dok 06.01, særlig underdokument 07 side 4. Lagmannsretten kan ikke se at det er holdepunkter for at J skulle fremme en uriktig påstand mot sin mor for et svært alvorlig forhold. Også opplysninger om andre seksuelle overgrep som fremkommer gjennom de øvrige fornærmedes forklaringer i saken, styrker vurderingen.
Det som er anført i støtteskrivet, herunder siktedes benekting av å ha medvirket til forholdet, anses ikke avgjørende.
Post VI ac:
Punkt a og b gjelder siktede E og hennes datter, fornærmede J. Lagmannsretten finner at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for å ha tvunget J til å inngå ekteskap på sigøynervis med henholdsvis «Printo» i 2009 og «Amigo» i 2010, gjennom utilbørlig press på barnet og annen rettsstridig atferd overfor henne.
Lagmannsretten legger avgjørende vekt på forklaring fra J, jfr dok 06.04.07, forklaring fra H, dok 06.01.04.
For post VI c, viser lagmannsretten til forklaring fra K, dok 06.03.01, foto av K, dok 09.25 og brev fra siktede F dok 09.25. Det vises likeledes til forklaring fra H, dok 06.01.04.
Lagmannsretten har vurdert de anførsler de siktede E og D har kommet med, men finner ikke at disse svekker mistanken.
Lagmannsretten har vært noe i tvil for så vidt gjelder om begrepet «ekteskap» i strl § 222, også omfatter det som er betegnet som «sigøynerekteskap» og om man således står overfor en fullbyrdet handling. Lagmannsretten finner det under enhver omstendighet klart at det foreligger skjellig grunn til mistanke om forsøk på overtredelse av strl § 222.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå inn på siktelsens post VII flg i forbindelse med fengslingsspørsmålet.
Post V:
Siktelsen gjelder siktede C og fornærmede I. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig på dette punkt å vise til at både fornærmede og siktede har opplyst at siktede og fornærmede er gift på sigøynervis. I har født et barn som både hun og siktede opplyser at siktede er far til. Det foreligger skjellig grunn til mistanke om seksuell omgang mellom siktede og fornærmede på et tidspunkt da fornærmede var under 14 år.
Unndragelsesfaren:
Lagmannsretten finner at det fortsatt er en konkret og nærliggende fare for at samtlige de siktede vil søke å unndra seg forfølgning av saken, ved en løslatelse nå, jfr strpl § 171 nr 1. Så vidt lagmannsretten kan se er det kun de siktede E og C som har omtalt dette vilkår i forbindelse med ankene. Lagmannsretten viser under enhver omstendighet til at de siktede ikke har noen tilknytning til landet ut over å være her i forbindelse med reisevirksomhet. Både dette, deres tilknytning til hjemlandet Romania, sigøynertilhørigheten og sakens karakter og forventet reaksjon ved en eventuell domfellelse, tilsier med styrke at de siktede vil forlate landet straks ved en løslatelse.
Lagmannsretten finner ikke at situasjonen for C ved at hans kone og barn er tatt hånd om av barnevernet er egnet til å endre vurderingen. For det som er anført fra Es vedkommende gjelder det samme.
Forholdsmessighetsvurderingen/forholdet til EMK art 5 nr 3:
Det følger av strpl § 170 a at tvangsmiddel bare kan brukes når det er tilstrekkelig grunn til det og at ikke dersom det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep overfor siktede.
Av EMK art 5 nr 3 følger at de siktede skal ha rett til hovedforhandling innen rimelig tid, og i motsatt fall løslates.
Lagmannsretten finner på bakgrunn av ovenstående at det er tilstrekkelig grunn til å holde de siktede fortsatt fengslet, jfr strpl § 171 nr 1. Lagmannsretten kan ikke se at videre fengsling fremstår som uforholdsmessig overfor noen av de siktede eller at deres rett til hovedforhandling innen rimelig tid blir krenket.
Lagmannsretten har ved sin vurdering lagt til grunn at påtalemyndigheten vil kreve å holde de siktede fengslet fram til hovedforhandling i tingretten. Det har vært noe ulike syn mellom aktor og forsvarerne på når dette i tilfellet vil kunne skje. Påtalemyndigheten har vist til at etterforskningen i saken planlegges ferdigstilt i august/september måned og at hovedforhandling vil kunne avvikles i november måned 2011. Forsvarerne har ment at dette er for optimistisk og at en hovedforhandling tidligst vil kunne avvikles i februar/mars måned 2012, kanskje senere.
Lagmannsretten finner at det mest realistiske er at en hovedforhandling ikke vil kunne avvikles før i 2012, sannsynligvis ikke før i mars måned, og legger dette til grunn for forholdsmessighetsvurderingen.
For øvrig vil avgjørelsen bero på en samlet vurdering av flere forhold. Lagmannsretten legger ved sin vurdering avgjørende vekt på sakens karakter og alvor. Saken gjelder menneskehandel som involverer flere mindreårige barn. Etter lagmannsrettens oppfatning tilsier alene forholdene under post I at videre fengsling under ovennevnte synsvinkel, ikke fremstår som uforholdsmessig for noen av de siktede. Saken gjelder systematisk utnyttelse av mindreårige barn til tvangsarbeid over tid, og vurderes av lagmannsretten som alvorlig. At det er nære relasjoner mellom de siktede og de fornærmede, endrer ikke vurderingen og gjør etter lagmannsrettens oppfatning forholdene ytterligere alvorlige. For siktede A er det straffskjerpende at han har hatt en ledene rolle i virksomheten. Det er lite rettspraksis på området, men lagmannsretten kan ikke se at det er fare for oversoning i forhold til forventet straff dersom de siktede skulle bli domfelt i tråd med siktelsens post I. Lagmannsretten anser at en straffeutmåling i området 2 års fengsel som tingretten har pekt på i en av sine kjennelser, er mer realistisk enn området 1 – 1 ½ år som forsvarerne har vist til.
I tillegg kommer for de siktede E og D, medvirkning til inngåelse av eller forsøk på inngåelse av tvangsekteskap. For E gjelder siktelsen videre medvirkning til voldtekt og for siktede C seksuell omgang med barn under 14 år.
Lagmannsretten legger også vekt på den meget sterke unndragelsesfaren som antas å foreligge. Lagmannsretten legger således til grunn at samtlige de siktede ved en løslatelse nå, straks vil søke å unndra seg forfølgning ved å forlate landet, jfr det som er sagt foran om unndragelsesfaren. Etter lagmannsrettens oppfatning vil det fremstå som svært uheldig om de siktede gis anledning til å benytte en slik mulighet.
Lagmannsretten har videre tatt i betraktning bevissituasjonen i saken. Lagmannsretten viser her til sin vurdering foran under mistankespørsmålet. Bevissituasjonen i saken er komplisert og beror på en samlet vurdering av en rekke detaljer som fremkommer ulike steder i dokumentene. Bevisbildet er fragmentert, men det er likevel lagmannsrettens hovedinntrykk av saken at den gjenspeiler en vedvarende utnyttelse av og til dels alvorlige overgrep mot nærstående, mindreårige barn. Bevissituasjonen i saken er således ikke slik at den kan få avgjørende betydning for forholdsmessigheten ved videre fenglsing.
Lagmannsretten har endelig også sett hen til lengden av varetektstiden fram til antatt behandling i tingretten. De siktede vil da ha sittet ca 1 år og 6 måneder i varetekt, men lagmannsretten kan ikke se at dette kan tillegges avgjørende vekt. Lagmannsretten har videre vurdert de hensyn av personlig karakter som er påberopt av de siktede, herunder påkjenningene ved å sitte fengslet, atskillelse fra familien, hensynet til de siktedes barn m.v. Heller ikke dette kan føre til løslatelse.
Løslatelse mot meldeplikt eller andre tiltak i frihet anses utilstrekkelig for samtlige de siktede.
Lagmannsretten setter etter dette fengslingsfristen til 25.7.2011 kl 15.
Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

B, A, D, E og C, kan holdes i fortsatt varetektsfengsel inntil annet av retten eller påtalemyndigheten bestemmes, men ikke ut over den 25 juli 2011 kl 15. Rettelse, se under.
I medhold av strpl § 44 jfr § 52 siste ledd rettes slik:
Anken fra C forkastes.

Gulating lagmannsrett, 13. juli 2011. Jan Erik Erstad


Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden