Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Info til hjelpeapparatet

Høyesterettsadvokat Asma Jahangir, Lahore, Pakistan

Når du får en sak...

De fleste henvendelsene kommer direkte fra den som har problemet, til politiet, barnevernet, hjelpeorganisasjoner, helsesøster, lærere på skolen eller andre. Det er også tilfeller der andre melder en bekymring, for eksempel venner, naboer, lærere eller andre familiemedlemmer.

Helt generelt er det første budet å få tak i så mye informasjon rundt det enkelte tilfellet som mulig. Hvis vedkommende selv har møtt opp hos deg, eller har ringt for å få hjelp, så er selvfølgelig han eller hun selv en kilde til opplysninger. Men hvis opplysningene i saken stammer fra andre, så kartlegg umiddelbart mest mulig. Stikkord er landbakgrunn, botid i Norge, hvem den nære familien består av, sikker identitet, bakgrunn for konflikten og forventet forløp de nærmeste dagene. Få også vite hvem som kjenner til konflikten og om andre allerede er inne i bildet for å hjelpe. Og fremfor alt: hvem oppfatter hovedpersonen utgjør en trussel mot seg selv.

Snakk med andre personer (instanser) som kan ha opplysninger om familien. Få også tak i melders relasjon til klienten og motivasjon for å melde saken. Ta rede på om denne kontakten med hjelpeapparatet er avtalt.

Den første samtalen med den som trenger hjelp er viktig:

  • Samtalen bør foregå på enerom. Fra England finnes det eksempler på at jenter har blitt kidnappet fra politivakter. Familiemedlemmer eller venner bør heller ikke delta. Hvis klienten motsetter seg dette, så foreslå en samtale med vennen til stede og en uten. Det kan være at vedkommende er under innflytelse fra den som følger, men at dette først kommer fram i en enesamtale.


  • Det hender at klientene ikke ønsker å bli sett av, eller å snakke med, en ansatt med samme etniske bakgrunn. Avklar dette med vedkommende innledningsvis.


  • Informerer alltid om taushetsplikten du har. Mange føler seg usikre og er opptatt av hvem som vil få vite om samtalen.


  • Kontakt ikke foreldre eller del informasjon med andre uten tillatelse fra klienten. (Barnevernet er selvfølgelig pliktige til å ta kontakt med familien på et eller annet tidspunkt, men også dette bør skje etter nøye planlegging, gjerne sammen med politiet. Selv om klienten vil at du skal kontakte familien, så realitetsorienter i forhold til dette. Trusselbildet etter en slik kontakt må vurderes. Trekk gjerne inn folk i politiet dersom du er i tvil.


  • Forsøk ikke å forhandle eller megle med foreldrene! I en æresrelatert konflikt vil det at klienten har kontaktet deg, kunne være med på å eskalere konflikten. Mekling med familiemedlemmer bør, om det skal skje, foregå med politiet til stede og på et nøytralt område. Tvangsekteskap er et straffbart forhold og allerede i utgangspunktet ikke objekt for "forhandling". Dessuten kan foreldrene være under et slik press at de vil si hva som helst for å få ungdommen hjem.


  • I tilfelle klienten har blitt sett av noen som kjenner familien, tenk ut en alternativ grunn til at han/hun har vært hos for eksempel politiet, barnevernet, helsesøster. Et alternativ kan for eksempel være at vedkommende leverte hittegods hos politiet, som for eksempel en mobiltelefon eller en lommebok.


  • Planlegg videre kontakt hvis det ikke er snakk om en akutt sak. Det kan være faste avtaler, tekstmeldinger eller ringetider. Få rede på hvem som betaler telefonregningen. Hvem vedkommende har hatt kontakt med på telefon, blir lett avslørt av familien hvis regningen kommer til hjemmet.


  • Beskytt/begrens loggføringen siden erfaring viser at det ofte er noen i familiens omgangskrets som har tilgang til offentlige registre. Dette gjeldr særlig UDI og politiet, men også andre offentlige instanser. Det er ikke uvanlig at klienten selv sier fra om dette.


  • Få tak i alle fakta. Sørg først for å få alle personalia og kontaktopplysninger (mobiltelefon, e-post, adresse etc.) på de viktigste impliserte. Samle mest mulig informasjon om selve saken og hvilke personer som kan tenkes å bli involvert. Dette er spesielt viktig med tanke på klientens sikkerhet. Opplysninger fra det første møtet er viktige siden de er gitt uten påvirkning fra familien. Opplysninger som fremkommer senere i saken, kan være gitt under press og må da avveies mot den opprinnelige informasjonen.


  • Mistroen til hjelpeapparatet er stor hos enkelte, og mange er redd for å bli avvist. Ha en åpen innstilling, selv om du mistror historien. La vedkommende fortelle uten avbrytelser og følg opp med korte oppfølgingsspørsmål. Ikke konkluder før du har sjekket ut alle forholdene i saken. Det at ungdom ser vestlige, selvsikre og moderne ut betyr IKKE at familien ikke er tradisjonell. Mange lever et nærmest 100% fritt liv helt til tidspunkt for ekteskap er inne.


Videre er det smart å ta stram regi på saken. Det er ikke uvanlig at det dukker opp "hjepere" i form av andre familiemedlemmer, venner av familien, religiøse ledere eller andre. Det kan være vanskelig å få fatt i de ulike personenes agenda.

Disse sakene handler ofte om familieinnvandring (UDI og politiet), barnevernsvedtak, politibistand, advokatbistand, innsats fra frivillige, innsats fra utenriksstasjoner (UD), behov for fysisk og psykisk helsehjelp med mer. Altså et typisk tverretatlig prosjekt. Etabler kontakt med andre berørte etater så tidlig som mulig. Bruk gjerne Kompetanseteamet eller Informasjonstelefonen som koordineringsledd. Se informasjonen til personer i konflikt for kontaktinformasjon til disse, her. Denne siden kan også ha nyttig informasjon for deg.

Familieinnvcandring på bakgrunn av tvangsekteskap kan avverges. Se artikkel om utlendingsloven.



Tenk sikkerhet

Sikkerhet for klienten er viktig i disse sakene. Internasjonal og nasjonal erfaring viser at mangel på sikkerhet kan få fatale følger. Når ei jente eller en gutt gjør noe som skader familiens ære, som å gå for vestlig kledd eller få seg kjæreste, fører det som regel til at familien reagerer med trusler, innskrenking av frihet, fysisk og psykisk vold eller retur til foreldrenes opprinnelsesland for tvangsekteskap eller "moralsk opprustning".

Husk at hvis klienten har gått til det skrittet å søke hjelp, enten det er for mishandling på grunn av uønsket oppførsel, trusler om ekteskap eller at vedkommende ønsker å komme ut av et ekteskap, er det et grovt brudd på æreskodeksen å avsløre familiens problemer for utenforstående. En sikkerhetsvurdering er da alltid nødvendig.

Selv om familier kan ha forskjellig syn på hvor grensen for uønsket oppførsel går, er det å avsløre familiens problemer for utenforstående eller å unndra seg et avtalt ekteskap, eventuelt velge egen kjæreste, noe av det som fører til de alvorligste reaksjonene, som for eksempel:

  • Trusler
  • Isolasjon
  • Fysisk/psykisk vold
  • Dumping - forvisning til foreldrenes opprinnelsesland
  • Eksil - familien ønsker at de skal bosette seg et sted der familien og miljøet verken ser eller hører om dem
  • Utstøtelse - vedkommende blir av familien ansett som død
  • Æresdrap - en akseptert handling for å gjenopprette familiens ære


Hvis klienten kommer fra en familie hvor æresbegrepet er relevant, og klienten har brutt noen normer som trigger denne, skal politiet kontaktes. Sikkerhet er en sak for politiet. Hvis en etnisk norsk person utsettes for alvorlige trusler eller vold, er det naturlig å kontakte politiet. Det bør også være en selvfølge i disse sakene.

  • I politiet er det familievoldskoordinatorene ved etterforskningsavdelingene som skal håndtere disse sakene. Det er også de som foretar en trusselvurdering og vurderer eventuelle sikkerhetstiltak.


  • Det vil som regel alltid være nødvendig med en trusselvurdering i konflikter relatert til ære.


  • Sakenes kompleksitet, transnasjonalitet og omfang tilsier at politiet som hovedregel skal konsulteres.


  • Politiets familievoldskoordinatorer skal håndtere familierelatert vold. De vil foreta en trusselvurdering og sørge for kontakt med eventuelle andre deler av hjelpeapparatet.



En vurdering av trusselbildet er avhengig av blant annet:

  • En god historikk - den bør inneholde hele historien, også relevante momenter fra andre personer og etater


  • Et nettverkskart - hvilke personer kan være en trussel?


  • Den trusselutsattes egen vurdering


  • Avhør av / samtaler med foreldre, eventuelt andre familiemedlemmer


  • Tjenestemannens vurdering


I saker hvor klienten ikke ønsker at myndighetene skal kontakte familien, kan for eksempel en voldsalarm utleveres uten at man snakker med foreldre først. I straffesaker og barnevernssaker er melding til de med foreldreansvar imidlertid obligatorisk.

Trusselvurderingen får et bedre grunnlag hvis man tar hensyn til følgende spørsmål:

  • Hvor kommer familien fra?


  • Hvilken yrkesbakgrunn / sosial bakgrunn har familien?


  • Hva er foreldrenes syn på den aktuelle saken?


  • Hva er familiens nettverk i Norge og andre land? Hvem er de viktigste i familien?


  • Hva slags omgangskrets har familien? Har de samme etnisitet, eller finnes det noen etnisk norske?


  • Hva slags fritid har barna deres?


  • Hva er deres forhold til opprinnelseslandet, Norge, norske barns rettigheter, valg av kjæreste og vestlig livsstil?


  • Hva er deres syn på sex før ekteskapet, og hva bør reaksjonene på upassende oppførsel være?


  • Hva er deres holdninger til religion og kultur? Still spørsmål som får frem holdningene deres.


Dette er bare noen eksempler på hva man kan spørre om. Forbered en spørsmålsliste. Ikke vær redd for å stille viktige spørsmål angående seksualitet, jomfruhinne med mer. Du vil få mange unnvikende svar, noen vil spille på språkforvirring og svare på noe helt annet enn det du spør om, men still spørsmålet igjen til du får et konkret svar. Ikke vær fornøyd med svar som "Min datter ville aldri gjøre noe slikt, så det kan jeg ikke svare på".

Trusselvurderingen må ta hensyn til æresbegrepets betydning. Trusselvurderingen skal også ta hensyn til at sakene ofte involverer slektninger i utlandet. Truslene er ofte styrt derfra.
Familiens etniske miljø i Norge kan engasjere seg sterkt i denne konkrete saken. Hvor tradisjonell er familien? Det er naturlig nok store forskjeller mellom familier fra samme område. Hvordan er denne ene familiens holdninger til det konflikten dreier seg om? Vær konkret!

Når det gjelder utenlandssaker, noe som er svært aktuelt før og etter skoleferier, så se på rådene under "om du trenger hjelp". Ta kontakt med noen som har kompetanse på denne typen saker om nødvendig.


Slik vi IKKE ønsker at saksbehandlere skal opptre...


Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden