Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Om internasjonale bestemmelser

Lov og rett > Artikler

Margallah Hills, Islamabad, Pakistan

Internasjonale bestemmelser

Internasjonale bestemmelser på området er beskrevet i en rekke brosjyrer, fra ulike hold. Jeg tar derfor bare med en kort oversikt her.

Det er Norske myndigheter som forpliktes av konvensjonene, ikke private parter. Det er derfor myndighetene, ikke frivillige organisasjoner, som er folkerettslig forpliktet til å bekjempe tvangsekteskap i Norge. Dette er et ansvar myndighetene ikke kan kjøp seg ut av, selv om tiltakene mot tvangsekteskap i stor grad består av å gi penger til frivillige organisasjoner. Dette bildet er nå noe endret, i allefall organisatorisk, ved at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) også har fått ansvar for tiltak på dette feltet.

Det er viktig å kjenne til de internasjonale avtalene, blant annet fordi dette kan være et grunnlag for internasjonalt samarbeid om tiltak. Samarbeid via EU / EØS er så langt lite prøvd, men det er grunn til å tro at mulighetene er mange. Samtidig er det slik at det er intern lovgivning, politiske hensyn og hensynet til økonomi som er styrende. I Norge har tiltak mot tvangsekteskap og æresrelatert vold gjerne vært ensbetydende md lovendringer. Lovgivningsmessig ligger Norge derfor langt fremme når det gjelder tvangsekteskap og æresrelatert vold. Å forby uønsket atferd er en god start.

FNs konvensjon av 10. desember 1962 om samtykke til ekteskap, minstealder for ekteskap og registrering av ekteskap
ble ratifisert av Norge i 1964. Det heter her at partene skal " ta alle mulige forholdsregler med sikte på å avskaffe slike skikker, gamle lover og sedvaner, ved blant annet å sikre fullstendig frihet i valg av ektefelle, ved fullstendig å avskaffe barneekteskap og bortforlovelse av unge piker før pubertetsalderen".

Menneskerettighetserklæringen
FNs universelle erklæring om menneskerettigheter av 10. desember 1948, artikkel 16 nr. 1 fastslår at partene skal sikres en lik rett til å inngå ekteskap, uavhengig av rase, religion og etnisitet. I samme artikkel nr. 2 heter det at ekteskap skal inngås "with the free and full consent of the intending spouses". Frihet ved ekteskapsinngåelse er med andre ord en grunnleggende menneskerettighet, som Norge og en rekke andre stater har påtatt seg å hegne om.

EMK
Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950 (EMK) inneholder en bestemmelse om rett til respekt for privat- og familielivet. Konvensjonen er gjort til norsk rett via inkorporasjon i menneskerettsloven og har dermed forrang ved motstrid med andre formelle lover. EMK artikkel 8 statuerer retten til respekt for familie- og privatliv og gir føringer for i hvilke tilfeller statene kan lage regler som innskrenker disse rettighetene.
Artikkel 8 lyder slik i norsk oversettelse:

1 Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2 Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte mot helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.


Tiltak må med andre ord kunne innbefattes under artikkel 8 nr. 2.

Eksperter på menneskeretigheter i Norge har vært påfallende iherdige i å bruke bestemmelser som dette som et hinder for tiltak, snarere enn som en brgrunnelse for tiltak. Det fokuseres på hvordan tiltak kan forkastes som diskriminerende overfor hele grupper, med det resultat at diskrimineringen overfor de som utsettes for kulturelt betinget vold, oversees. Menneskerettighetsvernet blir lett et argument for de som har de sterkeste talspersonne.

Artikkel 8 nr. 1 blir noen ganger trukket frem som en forpliktelse til å akseptere tradisjonen med arrangerte ekteskap. Dette kan lett bli tvilsomt, dersom man ikke vet hva rammene for arrangerte ekteskap er. Retten til å utøve familieliv må på ingen måte innebære en rett for familieoverhoder til å bestemme livsløpet til andre familiemedlemmer. Bestemmelsen kan derfor sees på som mer enn bare et hinder for tiltak. Artikkel 8 nr. 1 kan sees som en oppfordring til tiltak, ved at tiltak mot tvangsekteskap også er tiltak for å sikre borgerne det privatliv og familieliv som nr. 1 er ment å garantere.Det er vanskelig å få respekt for sitt privatliv og familieliv, slik det står i nr. 1, dersom dette domineres av andre personer og uten at staten griper inn med de mulighetene som gis i artikkel 8 nr. 2

Jeg viser til generelle rettskilder på dette områder og til den debatten som har vært, er og sikkert kommer.


SP
FNs konvensjon fra 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 23 nr. 3 slår fast at et ekteskap, for å være gyldig, må inngås etter partenes frie og fullstendige samtykke. Denne bestemmelsen gjelder ekteskapets gyldighet. Det følger av formålet med bestemmelsen at konvensjonspartene kan legge restriksjoner på adgangen til å inngå giftemål. Selv om tvangsekteskapene som omfattes av denne oppgaven, inngås i utlandet, innebærer det en lovlig, folkerettslig restriksjon at de kan oppløses etter ekteskapsloven § 16,3. ledd. SP er også innkorporert via menneskerettsloven.

Barnekonvensjonen
FNs konvensjon om barns rettigheter er innkorporert og gjort til norsk lov via lov av 21.05. 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), og inneholder en generell plikt for statene til å sette barnets beste i sentrum.

Barnekonvensjonen er vedtatt av parter som, slik det fremkommer i traktatens fortale, "er oppmerksom på at 'barn på grunn av sin fysiske og mentale umodenhet har behov for spesielle vernetiltak og særskilt omsorg, herunder passende vern gjennom lovgivningen så vel før som etter fødselen', slik dette blir tilkjennegitt i Deklarasjonen om barnets rettigheter, vedtatt av De Forente Nasjoners Hovedforsamling den 20. november 1959."

Konvensjonens artikkel 12 slår fast barnets selv- og medbestemmelsesrett, som i barneloven §§ 31 og 33. I tillegg påpekes det at barnet skal kunne hevde disse rettighetene overfor myndighetene. Dette er det samme som følger av barnevernloven §§ 6-3 og 7-4 og barneloven § 30. Artikkel 12 er dermed en viktig bestemmelse når det gjelder tvangsekteskap.

Artikkel 19 nr. 1 slår fast at partene har plikt til, via lovgivningen, å verne barn mot enhver form for vold, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, herunder seksuelt misbruk, fra foreldre eller andre. Å overgi ei jente til en fremmed mann via et ekteskap er voldtekt. I tillegg gir en rekke av konvensjonens øvrige bestemmelser et relativt entydig inntrykk av en forpliktelse til å verne (eller en rett til vern) barn mot tvangsekteskap. Artikkel 14 om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet er viktig siden islam, om enn forfeilet, blir brukt av foreldrene som begrunnelse for tvangsekteskapet. Religionsfrihet inkluderer da frihet fra foreldrenes religiøse feiltolkninger.

Er dette bare 17. mai taler? Det bliri allefall det om de ikke brukes aktivt. Jurister, saksbehandlere og andre som er i posisjon til det, bør bruke disse bestemmelsene for det de er verdt.


Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden