Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Om islamske skilsmisser

Lov og rett > Artikler

Feisal moskeen, Islamabad, Pakistan


Kort om muslimske skilsmisseregler

Problemstilling
Kvinner i Norge med utenlandsk opprinnelse opplever i noen tilfeller at en norsk skilsmisse ikke anerkjennes i deres opprinnelsesland eller i deres eget miljø. Den som tvangsgiftes i utlandet, og som av forskjellige årsaker ikke har tatt skritt i retning av å få ekteskapet annullert, kan i mange tilfeller få store problemer med å komme ut av ekteskapet. Mange kvinner sitter i ekteskapskontrakter hvor deres egen adgang til skilsmisse er helt avhengig av samarbeid med mannen. En trenger ikke mye fantasi for å forstå hvor problematisk dette kan bli når konflikten er et faktum.

Jeg har derfor valgt å vie skilsmissemulighetene i det vi litt upresist kan kalle muslimske ekteskap, litt oppmerksomhet. Ekteskapsregler i land med muslimsk familierett har det til felles at mens mannen lett kan få skilsmisse fra kvinnen, er hun i stor grad avhengig av mannen for å kunne skilles. Vi snakker her om juridiske regler. Sosialt sett kan mannen ha like store problemer som kvinnen med å få skille seg, alt etter i hvilken grad det er familien rundt som bestemmer. Det er allikevel viktig å være klar over noen forskjeller mellom kjønnene i den formelle adgangen til skilsmisse etter sharia.

I de pakistanske, så vel som i de iranske standard ekteskapskontraktene, er det åpning for å gi kvinnene den samme skilsmisseadgangen som mennene har. Vi snakker om en delegert adgang til skilsmisse. Med delegert menes det at skilsmisse i utgangspunktet er en rettighet for mannen. En slik delegert adgang til skilsmisse fra mannen til henne (talaq tafwid) er imidlertid en sjeldenhet i de muslimske miljøene i Norge, selv om den ikke i strid med sharia.

Jeg har erfaring med at mange jenter og kvinner i Norge må bruke mye ressurser på å komme seg ut av et ekteskap, enten ekteskapet er frivillig inngått eller ikke. For de som kommer opp i problemstillinger med utenlandske ekteskapskontrakter, og ikke minst for de som forsøker å hjelpe vedkommende, er det derfor lurt å vite litt om reglene på dette området.

Skilsmissetyper
De følgende skilsmissetypene vil bli gjennomgått i dette kapitlet. Legg merke til at det er lokale variasjoner på både uttale og vilkår for de enkelte skilsmissetypene.

Talaq. Dette er hovedregelen og betegnelsen på mannens uinnskrenkede skilsmisserett. En mann kan når som helst, uten vilkår og begrunnelse, skille seg fra hustruen(e).

'Khul. Dersom hustruen kan bevise at hun føler så sterk aversjon mot mannen at samlivet ikke kan fortsette, kan hun gis skilsmisse av retten. Hun må i så fall betale tilbake brudegaven (mahr).

Mubarat. Dette er skilsmisse ved enighet. Partene blir enige om å skilles. Skilsmissen har umiddelbar virkning, og kvinnen behøver ikke å betale kompensasjon.

Oppløsning av ekteskapet. Ekteskapet kan oppløses i retten dersom visse vilkår er oppfylt. De ulike lovskolene i islam har ulike vilkår, men typiske eksempler er manglende underhold fra mannes side, mannens impotens, mannens fravær i en viss tid etc. Kvinnen må imidlertid bevise overfor retten at vilkårene er oppfylt.

Talaq tafwid. Mannen kan delegere sin skilsmisseadgang til hustruen ved å fylle ut en rubrikk i ekteskapskontrakten. Delegasjonen kan være betingelsesløs eller knyttet til visse vilkår. Dette er helt opp til ektemannen og er ikke omstridt i forhold til sharia. Det er denne konstruksjonen som ved et par anledninger har vært foreslått som et obligatorisk vilkår for at ekteskapet skal kunne danne grunnlag for familiegjenforening

Andre. Det finnes visse andre skilsmissemuligheter for kvinnen som følger av klassisk sharia. Disse er relativt spesielle og ikke særlig relevante.

Betydningen i Norge
Et krav om delegert talaq tafwid er ikke et religiøst anliggende, men noe mannen har full mulighet, etter eget ønske, å gi. I pakistansk lovgivning er adgangen til å gi kvinnen full skilsmisseadgang hjemlet i Pakistans Muslim Family Law Ordinance, § 8.

Et såkalt "haltende ekteskap" oppstår når en kvinne fra et muslimsk land (ikke norsk statsborger) blir skilt etter norske regler, men opplever at skilsmissen ikke blir akseptert av hennes eget miljø: Hun mangler en "muslimsk skilsmisse". En skilsmisse etter kvinnens initiativ, oppnådd etter separasjon på vanlig måte, blir heller ikke nødvendigvis anerkjent i for eksempel Pakistan. Kvinnen kan, dersom hun er pakistansk borger, dermed ikke inngå nytt ekteskap. Dette følger av pakistansk rett som krever at muslimske pakistanske borgere skal registrere ekteskap og skilsmisser i Pakistan. Hun risikerer ellers dermed å bli dømt for bigami i Pakistan, dersom hun gifter seg på nytt, om skilsmissen ikke er registrert der.

Ekteskapskontrakten er ikke en religiøs kontrakt
Ekteskapsinngåelsen i muslimske land er ikke først og fremst et hellig anliggende. Ekteskapskontrakten er en sivilrettslig kontrakt, som kommer til på bakgrunn av et tilbud (ijab), en aksept (qubul) og en verdioverføring (mahr). Det kreves to frivillige parter og to vitner. Dette er de eneste formalia som kreves etter klassisk islamsk rett. Dette er ikke omstridt. I tillegg er ekteskapskontrakten i høyeste grad en sivilrettslig, sosial kontrakt mellom de to involverte familiene.

Plikten til ekteskap er beskrevet i flere vers i Koranen. Reglene for selve ekteskapskontrakten er derimot analogisert fra Koranens kapittel 2, vers 282, et vers som omhandler kommersielle avtaler.

Den arabiske betegnelsen for ekteskap er nikah. Ekteskapskontrakten er en nikahnama. I nikahnamaen inngår partene en kontrakt om at mannen får enerett på kvinnens seksualitet og underkastelse (tamkin), mot at kvinnen får rett til underhold og beskyttelse (nafaqa). En annen måte å si dette på er at kvinnen kommer under mannens autoritet ('isma). Som en "inngang" til denne avtalen betaler mannen en brudegave til kvinnen (mahr). Denne kan variere fra det symbolske til mer betydelige beløp og eiendeler. Mahr har betydning for enkelte av skilsmissevariantene.

Omstendighetene rundt ekteskapsinngåelsen varierer i stor grad. Men å gifte seg i en moské er imidlertid noe som særpreger diasporaen snarere enn opprinnelseslandene. Der blir ekteskapet gjerne inngått hjemme, på et hotell eller i et annet lokale.

Siden ekteskapskontrakten er en sivilrettslig, materiell kontrakt, kan også økonomiske og praktiske forhold legges inn i den. Dette kan være kvinnens rett til å arbeide eller ta utdannelse. Og selvfølgelig også retten til skilsmisse for kvinnen.

Nærmere om skilsmissetyper

Hovedregel: mannens adgang til skilsmisse
Den absolutte hovedregel om skilsmisse innenfor islamsk rett er at skilsmisse er mannens domene. Mannen kan til enhver tid, uten begrunnelse, og uten at kvinnen er til stede, si at han skiller seg fra kvinnen, med det resultat at hun blir skilt. Muslimske land har i dag gjerne regler som sier at en talaq skilsmisse skal registreres, og at registreringsmyndigheten samtidig skal varsle kvinnen om skilsmissen. Det er for å forhindre at kvinner ufrivillig begår ekteskapsbrudd (zina), noe som er en alvorlig forbrytelse etter islamsk strafferett. Talaq skjer i utgangspunktet utenom rettsapparatet, selv om det nok er ulike varianter også her.

Det skal gå 90 dager fra skilsmissen uttales og til den er effektiv. Innenfor dette tidsrommet skal det ha vært forsøkt megling mellom partene, og mannen kan når som helst ta kvinnen tilbake. Dersom meglingen ikke har ført frem, eller mannen ikke har tatt henne tilbake, blir skilsmissen endelig. Når skilsmissen er endelig, har kvinnen en tre måneders venteperiode, en karantene (iddat), før hun kan gifte seg på nytt. Hvis hun er gravid, varer venteperioden frem til fødselen. For enker er denne venteperioden 4 måneder og 10 dager etter mannens dødsfall.

Til tross for mannens udiskutable fortrinn på skilsmissefronten er det også visse muligheter for en kvinne til å oppnå skilsmisse. Hun har imidlertid ingen mulighet for en selvvalgt, utenomrettslig skilsmisse på samme måte som ektemannen. Det følgende er en forenklet oppstilling av kvinnens muligheter for skilsmisse.

Khul
'Khul er en skilsmissevariant hvor kvinnen kan skilles fra mannen dersom hun kan overbevise retten om at hun avskyr ham tilstrekkelig til at ethvert videre samliv er umulig. Prisen hun må betale dersom dette lykkes, er at brudegaven, mahr, må tilbakebetales. Hvis denne var av en viss størrelse og er gått inn i den felles husholdningen, blir skilsmissen et økonomisk spørsmål. Utgangspunktet er imidlertid at brudegaven er hennes egen og at den derfor skal være intakt. Praksis er imidlertid gjerne noe annet. Ofte er imidlertid brudegaven kun en symbolsk sum, slik at det egentlige hinderet er den rettslige prosessen.

Holdningen har tradisjonelt vært at mannen også har måttet samtykke til denne skilsmissen, men nyere praksis, i for eksempel Pakistan, er liberal i retning av å gi skilsmisse dersom kvinnen klarer å bevise sin aversjon. Manglende refundering av mahr forhindrer ikke en dom om skilsmisse, men gir mannen et rettskrav på beløpet.

Mubarat
Dette er en skilsmisseform hvor partene er enige om å skilles. Den kan gjennomføres med eller uten økonomisk kompensasjon eller andre vilkår. Skilsmissen skjer utenom rettapparatet og er effektiv umiddelbart. Innenfor shiaslam (Iran) er det slik at ved en 'khulskilsmisse er det ingen grense for hvor mye partene er "enige" om at kvinnen skal betale som kompensasjon, mens ved en mubaratskilsmisse er kompensasjonen begrenset til hva hun fikk i mahr. Mubarat kalles gjerne skilsmisse ved enighet (mutual consent).

Talaq tafwid
Det er denne skilsmissetypen som er stridens kjerne. Dette er en konstruksjon hvor mannen delegerer sin egen skilsmisseadgang til kvinnen, via en klausul i ekteskapskontrakten, eller for eksempel via en egen kontrakt i forbindelse med megling. Delegeringen kan være betingelsesløs, slik mannens talaq er, eller den kan være knyttet til vilkår.

I iranske ekteskapskontrakter er denne adgangen felt inn i ekteskapskontraktene knyttet til ulike vilkår. Mannen kan da, punkt for punkt, ved sin signatur gi kvinnen skilsmisseadgang knyttet til de ulike vilkårene. I en pakistansk ekteskapskontrakt er talaq tafwid regulert i punkt 18, men den er åpen, slik at det er opp til mannen å bestemme eventuelle vilkår. Så langt har ingen av oss sett en utfylt ekteskapskontrakt fra Pakistan. Punktet er gjerne streket over i forkant av nikaseremonien.

Denne konstruksjonen gir ikke partene lik rett til skilsmisse. Dette er viktig å merke seg. Det som skjer, er at mannens talaq delegeres til kvinnen. Dersom hun bruker denne retten til talaq, er det på vegne av mannen. Forskjellen kan synes rent akademisk for oss, men er et viktig poeng etter sharia, og dermed for registreringsmyndighetene i muslimske land.

Talaq tafwid er, som påpekt flere ganger, ikke omstridt blant muslimske jurister. Derimot er den så å si ukjent for muslimer generelt, særlig blant kvinner. Der hvor den er kjent, blir det gjerne ansett som et dårlig tegn å ta opp et spørsmål som skilsmisse i ekteskapssammenheng. I praksis er dette imidlertid gjerne den eneste situasjonen hvor det er mulig å få dette til. Sjansen for at mannen vil gi henne denne friheten i ettertid, når ekteskapet hangler, er vel mer usikker.

Oppløsning av ekteskapet
De ulike lovskolene innenfor islam anerkjenner ulike vilkår for kvinners rett til en rettslig oppløsning av ekteskapet. Dette er grunner som viser til at mannen ikke har oppfylt sin del av ekteskapsavtalen, eller har en adferd som gjør ham uegnet som forsørger. I Pakistan er disse grunnene regulert i The Dissolution of Muslim Marriages Act (1939). I kortform er de lovlige grunnene:

" Mannen har vært forsvunnet i mer enn fire år.
" Mannen har forsørget henne mangelfullt i mer enn to år.
" Mannen har tatt en ekstra hustru uten godkjennelse fra rett myndighet.
" Mannen har blitt ilagt en straff på mer enn sju års frihetsberøvelse.
" Mannen har unnlatt å oppfylle ekte-skapelige forpliktelser i over tre år.
" Mannen var impotent ved ekteskapsinngåelsen.
" Mannen har vært sinnssyk i en periode på mer enn to år eller lider av en uhelbredelig kjønnssykdom.
" Kvinnen ble giftet bort som barn - option of puberty.
" Mannen mishandler henne fysisk/psykisk.
" Mannen omgir seg med kvinner med dårlig rykte.
" Mannen tvinger henne til å leve et umoralsk liv.
" Mannen forgriper seg på hennes eiendom.
" Mannen behandler ikke eventuelle medkoner likt.

Også enkelte andre, mer sporadiske skilsmissevarianter finnes også. Her nevnes:

Lian
Situasjonen er her at mannen beskylder sin hustru for utroskap overfor en dommer og sverger fire ganger på at dette er sant. Hustruen svarer da på dette ved å sverge fire ganger på at det ikke er sant. Deretter oppløser dommeren ekteskapet. Dette er ikke dagligdags i noe muslimsk land.

Dette har også en side mot zinaforbrytelser, eller ekteskapsbrudd. Straffen for ekteskapsbrudd etter klassisk sharia er døden, mens utenomekteskapelige forhold straffes med piskeslag. Det kreves imidlertid fire mannlige vitner på zina.

Ila
Kvinnen kan gå til sak for skilsmisse dersom partene ikke har hatt sex på fire måneder.

Zihar
Mannen anser hustruen som en søster eller mor. Hustruen kan gå til sak for skilsmisse.

Jacktitation of marriage
Partene kan gå til sak med påstand om at ekteskapet rett og slett ikke eksisterer. En grunn for dette kan være at den ene parten påberoper seg en skilsmisse gjort i et annet land.

Hvorfor delegert skilsmisserett talaq tafwid er viktig
Talaq tafwid er det nærmeste en muslimsk kvinne kan komme en fri adgang til skilsmisse etter muslimske regler. I Norge, derimot, kan hun skilles etter norske regler. Er det da noen vits i å bry seg med hva som står i ekteskapskontrakten hennes? Ja, det er det, særlig dersom hun ikke er norsk statsborger.

Muslim Family Law Ordinance (MFLO) er den loven i Pakistan som regulerer familierettslige anliggender. Denne loven har en ekstraterritoriell virkning og gjelder dermed for alle muslimske pakistanske statsborgere, uansett hvor i verden de måtte befinne seg.

Pakistansk internasjonal privatrett (regler om hvilket lands regler som gjelder i en konkret, transnasjonal sak) sier at domisilprinsippet gjelder for ekteskap og skilsmisse. Kvinnen følger mannens domisil. Dersom en mannlig pakistansk statsborger har bosatt seg i Norge og tenker å bo her i fremtiden, sier pakistansk rett at norske rettsregler skal følges for hans ekteskap og eventuelle skilsmisse. Gifter han seg med en pakistansk statsborger, bosatt i Pakistan, følger hun altså hans domisil og er dermed regulert av norske regler.

Et vesentlig poeng er at MFLO pålegger alle pakistanske borgere å registrere skilsmisser og ekteskap i Pakistan. Skilsmissen må altså registreres i hjemlandet, men hjemlandet trenger ikke å anerkjenne den. Dersom kvinnen har blitt tildelt skilsmisseadgang gjennom ekteskapskontrakten, vil hun ha mye større legitimitet overfor pakistansk registermyndighet når skilsmissen skal registreres. Pakistanske advokater jeg har snakket med, sier de omtrent aldri ser at kvinnene er gitt denne adgangen i ekteskapskontraktene, heller ikke i ekteskap inngått med pakistanske menn som er født og oppvokst i Norge. De sier samtidig at dersom de hadde den, ville kvinnene hatt en helt annen livskvalitet enn i dag, siden de må bruke både tid og penger på en skilsmisse. En rettighet andre norske kvinner har uten videre.

Pakistanske myndigheter kan unnlate å godkjenne skilsmissen på grunn av hensynet til sharia - hos oss: ordre public. Grunnen til dette er at en skilsmisse basert på en bevilling fra Fylkesmannen vil stå lavere i kurs enn om kvinnen skilte seg på bakgrunn av en ekteskapskontrakt som delegerte denne adgangen til henne selv om skilsmissen er inngått i Norge etter norske regler. Norske regler blir med andre ord mer spiselige, dersom de har støtte i en islamsk korrekt skilsmisseadgang som talaq tafwid. Det er dessuten slik at en avgjørelse fra en domstol vil veie tyngre enn en fra Fylkesmannen.

Størst sikkerhet/frihet for utenlandske, muslimske kvinner bosatt i Norge, kan etter min vurdering oppnås på følgende måte:

"I en ekteskapskontrakt som skal danne grunnlag for familieinnvandring skal adgangen til skilsmisse,
dersom denne er regulert i kontrakten, ikke diskriminere mellom kjønnene".

Motargumentet om at dette ødelegger stemningen under bryllupet (...) kan møtes med at dette lett ordnes på forhånd. Det kan også tilføres kontrakten i ettertid, dersom den skal danne grunnlag for familieinnvandring.

Dette løser også et annet problem: Mange kvinner får ikke til annulering eller skilsmisse i Norge, rett og slett fordi de ikke rår over ekteskapskontrakten. I den grad de rår over den. Sitter politiet og UDI med en en kopi av en kontrakt med lik adgang til skilsmisse, er mye gjort.



Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden