Tvangsekteskap.net


Gå til innholdet

Om kjønnslemlestelsesloven

Lov og rett > Artikler


Lov av 15.12.95 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse
§ 1.
Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte.
Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd.
Samtykke fritar ikke for straff.

§ 2.
Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jf. § 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.


§ 3.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Forarbeider: Ot.prp. nr. 50 (1994-95) og Innst. O. nr. 9 (1995-96). Loven retter seg mot alle former for omskjæring av kvinner og supplerer straffelovens bestemmelser om legemsbeskadigelse. Strafferammen er den samme som for legemsbeskadigelse, jf. lov 22. mai 1902, nr. 10 (straffeloven) § 229. Straffeloven § 12, nr. 3, bokstav a innebærer at lov om forbud mot kjønnslemlestelse også gjelder handlinger som er foretatt i utlandet av norsk statsborger eller noen som hører hjemme i Norge. Loven ble endret ved lov 28. mai 2004 nr. 33, jf. Ot.prp. nr. 21 (2003-2004) og Innst. O. nr. 55 (2003-2004). Gjennom endringsloven ble det innført en ny § 2 om plikt til å forsøke å avverge kjønnslemlestelse. Endringsloven trådte i kraft 1. september 2004.

Kjønnslemlestelse må også sees som en del av begrepet æresrelatert vold. Motivene bak overgrepet er sammensatt, men kontroll av kvinnens seksualitet er sentralt. Kjønnslemlestelse skjer i flere afrikanske land, men også i enkelte kurdiske områder.

Ingen er så langt domfelt for kjønnslemlestelse etter denne loven. En anmeldelse ble henlagt av tingretten i Valdres i 2005. Se kommentarene til straffeloven § 222, annet ledd om argumenter for og mot spesialbestemmelser.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap har imidlertid levert anmeldelse i en sak.



Tilbake til innholdet | Tilbake til Forsiden